Trinn for trinn – dancing through time

Noen ganger er det å komme  seg  gjennom livet som å lære seg å danse  «trinn for trinn».  Det å bruke tid utendørs til bevegelse/trening  og lek gir mulighet for fritt tankespinn.

Sistnevnte er sjelens «fuel» – det er blant annet her vi lader opp følelsene våre. I tankespinneriet som flyter av gårde. Når vi er i «flyt». Og noen ganger må vi lade opp alene. Gå en tur, trene, sløve i en stol, gjøre husarbeid, eller sove for å få nytt overskudd. Det jeg snakker om er å «hvile hjernen». Flyte av gårde med oss selv.  Følelser  som glede, overraskelse, spenning, beundring, mestring, kjærlighet og andre positive emosjoner vi føler på oss sammen med andre mennesker –  at de er sanne og ekte – de lader oss også opp.. For det er kanskje noen mennesker vi slapper så godt av sammen med at vi også hviler oss og får nytt overskudd sammen med dem – i stedet for uten dem. Vi er i flyt og lades opp hver gang vi treffer dem. Sjeldne eksemplarer. Disse menneskene må vi huske å aldri ta for gitt. Vi må huske å fortelle dem at de gjør oss glade og lykkelige. Og vi må respektere dem. For alt i verden må vi det.

Få kul DAB+ radio og tre bøker
Bestselgerklubben.no

Jeg har nettopp fått svar fra Rikshospitalet om at de ønsker å ha meg innlagt to ganger – i første omgang fem dager – så blir det en gang til i høst – for å finne ut hva som er galt med kroppen min. Jeg er veldig takknemlig for at jeg blir HELT gjennomsøkt. Tilstanden har kommet og gått siden ten årene Fortsett å lese «Trinn for trinn – dancing through time»

Eventyret som aldri slutter – The neverending story

Det er to ting som opptar meg veldig.  Det ene er tankens kraft og det andre er ubetinget kjærlighet til oss selv. Tankens kraft er ment som et indre verktøy vi kan bruke for å se for oss hvordan fremtiden vår kan bli. Den har helt klart begrensninger i når det gjelder å endre ting akkurat her og nå. Likevel rommer  konseptet og selve ideen om at vi kan påvirke fremtiden vår ved bruk av vårt indre, både styrke og håp. Verktøyet er enkelt. Kort fortalt: Vi bruker våre evner til å visualisere ønsket fremtid. Dette skal vi se for oss så ofte som mulig, helt til vi tror på det vi har visualisert. I spirituelle miljøer tror man at det man visualiserer ofte nok, vil skape en følelse av velvære, så sant det vi visualiserer er noe vi forbinder med positive følelser. Vi vil føle kjærligheten hver gang vi ser for oss vår drømmepartner. Likeledes vil vi føle gleden når vi klarer å for eksempel gå igjen etter en skade som har satt oss ut av spill. Kritikere vil vel kanskje si at vi ville truffet drømmepartneren uansett om vi hadde visualisert eller ikke. Likeledes ville vi ha klart å gå igjen etter skaden – fordi fysiske sår har en tendens til å leges. Det samme gjelder for emosjonelle sår, mener noen. De som tror på tankens kraft, sier at det er følelsene vi føler som tiltrekker oss det vi ønsker. De positive følelsene er ladet med energi. Det er denne energien som manifesteres inn i virkeligheten. Det er denne som gjør oss i stand til å skape eget liv. Vi bestemmer selv. Vi er ikke ofre. Ut i fra begrepet om at «like energier tiltrekker likt.»

VITA.NO
Fri frakt ved kjøp over kr 599!

Motsatt  skal  tankens kraft også virke for negative følelser- for de er jo også ladet med energier. Eller? Tiltrekker vi oss ikke fremtiden ut fra «likt tiltrekker likt begrepet»?

Hva når vi er bekymret for fremtiden da?

Bodycare.no

Det er her mange har følt seg mislykkede i sine forsøk på å bruke tankens kraft. Når vi er triste, oppgitte, redde og bekymret – because «life happens»- er det vanskelig å  tenke positivt og føle gode følelser. Det er akkurat her konflikten ligger. Hvordan føle gode følelser, se for seg et lykkelig utfall når man sliter her og nå?

Ubetinget kjærlighet gir oss mulighet til å elske oss selv akkurat som vi er. Når vi er triste, så tillater vi oss selv å være akkurat det – og trøster oss selv med indre dialog og ved å f. eks kontakte omsorgsfulle mennesker som støtter oss i en vanskelig periode. Eller noe annet som  hjelper. Kanskje tillater vi oss å akseptere tårene som triller fordi vi trøster oss selv?  Når vi er redde så søker vi kanskje å trygge oss selv. Når vi bearbeider vonde fortidsminner så tillater vi oss selv å gå gjennom vonde minner og kan klare å komme videre, slippe de vonde minnene ut av fengselet vi har holdt dem i. Med ubetinget kjærlighet til oss selv kan vi tilgi og gi slipp. Vi kan starte på nye kapitler i våre liv.  Tankens kraft er et verktøy for å endre  hvordan vi ser på fremtiden vår. På tross av hva vi tidligere har opplevd. Den kan brukes hånd i hånd med ubetinget kjærlighet til oss selv og vår egen historie.  Tankens kraft for fremtiden og ubetinget kjærlighet for å hjelpe oss når livet er tungt her og nå- OG – når vi bearbeider fortiden.

Jeg tror på tankens kraft – mange vil kanskje si at de som bruker tankens kraft og levde ut sine drømmer, ville klart det uansett. Men gode drømmer om fremtiden har aldri skadet noen. Heller ikke håp om en god slutt på eventyret man befinner seg i på livets scene. Uansett hva som skjer her og nå – og uansett hvor du kommer fra: Se for deg den lykkelige fremtiden med deg selv som hovedrolleinnhaver!

(P.S Idrettsutøvere har brukt visualiserings teknikker hyppig i flere år for å nå sine mål i fremtiden. Skader ikke å prøve)

Klem AK

Two things often occupy my mind. One is the power of thoughts. The other, unconditional love for ourselves. The power of thoughts is an inner tool meant to be able to visualize your future. There are some limitations, of course. However, I love the idea that you may influence your own path through inner strength and hope. In short: Visualize the future you wish for, and repeat that until you actually start believing in that vision. In spiritual spheres we think that will create a positive flow within you that may actually influence your path going forward and increasing chances of your dream coming true. Sceptics will counter that you follow your decided path and become a product of your actions, no matter what. We believe that positive thinking creates a positive flow of energy that enables you to attract what you wish for and contribute to creating your future. You are not a victim – you decide yourself.

VITA.NO
Fri frakt ved kjøp over kr 599!

How about the opposite? Do negative thoughts attract negative processes? What then when we worry about the future?

Unconditional love is all about loving yourself as you are. When you are sad, you allow yourself to be just that, and you comfort yourself with inner dialogue or by staying in touch with caring people that support you through hard times. Maybe just accept the tears flowing and let go of the feeling? When afraid, you seek safety. When working your way through memories from the past, you allow yourself to relive them to be able to let them out of their prison and let go. Unconditional love for yourself allows you to forgive and let go. Start new chapters. And the power of thoughts is a tool that may help you change the way you see your future. These two go hand in hand, and you may choose to use them to influence how you live and what your future looks like.

Bodycare.no

I believe in the power of thoughts. Good dreams for the future have never hurt anyone. Neither have hopes of a happy ending to your personal fairytale playing out on the stage of life. No matter what happens here and now – no matter where you come from, visualize a happy future with yourself as the main character.

Hugs. AK

PS: Athletes have been using visualizing techniques for years to achieve their goals. Will not hurt you to try.
Blogglisten hits

Kontakten med de Sjelfulle – We love the daffodils

Helt siden jeg var liten hadde jeg opplevelser ved at jeg så skikkelser som ingen andre så- og hørte lyder (også stemmer) som ingen andre hørte. I det hele tatt har jeg forholdt jeg meg til to verdener så lenge jeg kan huske. Det gikk en stund før jeg oppdaget at resten av verden (det var i hvertfall mitt inntrykk) ikke opplevde det samme som meg – og da jeg kom i tenårene, begynte jeg å holde mine opplevelser hemmelige. Jeg ville ikke at noen skulle se på meg som annerledes.

Nå har det endret seg. Jeg bryr meg ikke om det faktum at jeg er meg selv. Jeg har fremdeles opplevelser som ikke er viljestyrte  – hvor jeg ikke aktivt går inn for å – eller – tenker på at jeg skal, oppleve aktivitet rundt meg, men «det skjer likevel» – Som noe rundt meg jeg ikke selv styrer. Det eneste jeg kontrollerer er mine holdninger til min evne til å oppfatte dette. Jeg styrer også mine holdninger til meg selv og hva som bor inni meg.  For meg er dette en naturlig del av min personlighet – ja, for det er sånn jeg velger å se på dette, en egenskap som er en naturlig del av det å være menneske ( og dyr ) – det er noen mennesker som har evne til å oppfatte aktivitet ganske mye – dvs uten å anstrenge seg. Og så er det mennesker som kan dette hvis de anstrenger seg en hel masse på å «slappe av» eller komme i rett modus innvendig-  Men jeg tror at alle kan litt. Til og med de som ikke tror at det finnes mennesker som kan dette her, kan litt. De må bare lære hvilken del av seg de skal bruke. Også de som avviser dette helt.

Dette styres nemlig ikke av om vi tror eller ikke. Det har programmet Åndenes makt (TV Norge) dokumentert opptil flere ganger gjennom over 100 episoder gjennom mange mange år. Dette styres av at det finnes en aktivitet rundt oss- enten vi tror eller ikke, og vi har alle evne til å oppfatte denne aktiviteten i større eller mindre grad. Jeg mener at det å oppfatte åndeverdenen er en personlig egenskap som alle mennesker har med seg fra fødselen.

Å oppfatte denne type aktivitet er en naturlig del av det å være menneske. Ikke noe overnaturlig i det hele tatt. Jeg anser jeg det ikke for noe farlig eller skummelt ved en personlig egenskap som folk har hatt med seg til alle tider. Vi har alle hørt historier fra mennesker som har opplevd «noe». Kanskje opplevde vi selv «noe» da vi var små, men lærte å avfeie det ved at det var innbilning eller oppspinn. Alle har hatt opplevelser på dette området, eller hørt om noen som har hatt opplevelser – en eller annen gang.  En personlig egenskap på lik linje med å kunne klatre. Eller være musikalsk. Eller lære seg forskjellige språk. Alle kan disse tingene. Noen lærer seg disse ferdighetene lekende lett, mens andre må trene, ha veiledning, hjelp og verktøy for å komme i gang. Men alle må øve og ha interesse for områdene for at de skal bli flinke. De kan bli kjempe gode!

OG så er det sånn – at om en har en personlig egenskap som man undertrykker på grunn av holdninger eller samfunnet man lever i sine normer – blir egenskapen borte da? Slutter man å ha det talentet da? Eller fortsetter man å ha en egenskap, som man undertrykker, undertrykker og fortsetter å undertrykke? Hva skjer med oss om vi undertrykker en personlig egenskap som vi ikke kan noe for at vi har. En egenskap som er der enten man vil eller ikke? ? Hva skjer med oss om vi tror på de som sier at det ikke er riktig at vi ser flyvende fugler på himmelen. Slutter vi å se dem da? Er det riktig at en liten gruppe mennesker skal definere for oss andre hvilke talenter det er «riktig» å utvikle?  Jeg bare spør. Jeg tror ikke det er riktig.

Glem de andre et øyeblikk. Jeg vil heller fokusere på noe langt viktigere. Det å se flyvende fugler på himmelen, høre musikken i stemmen til et menneske som snakker. Det å kunne «høre melodien» i stemningen som en person avgir, selve energi avtrykket til andre mennesker – det å kunne føle følelser, se fargespillet rundt seg og oppfatte vinden som blåser som et lite orkester. Å føle at man har en kontakt med noe guddommelig i kraft av å ha en personlig egenskap. Å føle nærvær av noe som kan gjøre oss ydmyk og undrende over at det er noe dere ute som er større enn oss – det er langt viktigere.

Så mange prestekrager  det finnes på en eng.  De ser tilsynelatende helt like ute – men det er de jo ikke. Vi er alle enige om at de faktisk ikke er like i det hele tatt når vi ser etter en gang til. Det er mangfoldet vi elsker.

Sånn. Nå er jeg så vidt begynt.

Starting already as a kid I experienced things. I could see images that nobody else could see; I could hear sounds that no one else could hear. In fact, I’ve been connected to two worlds for as long as I can remember.  And it took me some time before I realized that these were things that only I experienced. As I became a teenager I started to try to surpress my abilities, because I did not want other people to see me as different.

Now this has changed, and I have accepted this as being a part of myself. I still experience contacts and activities not controlled by my own will, and not initiated by me. It’s just a part of my personality. A natural part of being a human being (or an animal). I believe that some people have the ability of taking in these things completely effortless; others have the ability, but they have to work to get into a state where they can connect. But I think that all of us have a bit of this ability within us. Even those of us who totally reject it. We just have to learn which parts of ourselves to use; how to connect.

This is not controlled by whether we believe or not.  The TV show Åndenes Makt (The Power of the Spirits) has documented that many times throughout more than 100 episodes over many years. This type of activity surrounds us, whether we believe in it or not. And we all have the ability, more or less developed, to feel it and experience it. I consider that a personal attribute that we are all born with.

To be able to take in activity from the other side is for me a natural part of being a human being, and not something strange or supernatural. And how can a personal attribute, that people have been equipped with through centuries, be intimidating or dangerous? We have all heard stories about people who have experienced «something». Maye be have happenings stored ourselves, from when we were kids, that were swiped under the carpet as fiction. Everybody has experiences in this field, or has heard about someone who has had. I see this as a personal attribute, in line with being able to climb, being musical or learning languages. We all have these abilities, but some learn to handle them easily, while others need training, coaching and tools to be able to master them.

AND then – if you possess a personal attribute that you surpress because of the expectations and norms of society – does that make the attribute disappear? Do you stop having that talent? Or will you still walk around with this special personal attribute that you surpress out of fear or being perceived as different? What will happen if we start believing people who claim we cannot see birds flying? Are we going to stop seing birds? Is it right that one group of people are to define which personal attributes to train and develop? I merely ask the question because I do not believe it is correct. 

Forget the others for a moment. I would like to focus on something far more important. Being able to watch the birds in the sky, to be able to hear the melody and the energy from another person – another human being’s actual energy footprint. To be able to feel emotions, seeing the colour spectrum around you, feeling the wind blowing like a small orchestra, that you are in contact with something divine, empowered by having a personal trait. Feeling the presence that can make us humble and wondering about why we are here. That is far more important.

So many daffodils there are in one field. At first glimpse they look completely the same. And then they are not. We all agree that they are in fact not the same at all when we start looking into the depths of each one. It’s a diversity we love.

This is the start, more to come…

 

Blogglisten hits

 

Livet endrer oss – walking on stage holding the hands of the little girl in me.

Når jeg vokste opp var jeg antakeligvis den mest sjenerte jenta på skolen. Noen dager var det så ille at det var vanskelig å gå gjennom en gruppe med elever. Jeg følte meg som den mest forsiktige og innadvendte jenta i hele Norge. Det var da jeg vokste opp. Jeg var ikke bedre enn noen annen. Heller tvert i mot.

Noen år senere deltok jeg i min første TV produksjon – bare fordi jeg har et fysisk handikap – en varig skade – og begynte å tenke på at dette var min eneste mulighet til å få meg en jobb – en inntekt- komme meg ut av trygde situasjonen. Men jeg ville egentlig ikke at noen skulle se meg som en klarsynt. Jeg var veldig nervøs og følte meg veldig liten. Frykten for å være synlig i den rollen jeg nå var i ferd med å gå inn i, var så stor at knærne mine ristet- noe som fikk hælene mine til å klapre mot gulvet. Da TV serien ble vist på TV var det 5-6 personer som visste om mine evner. Jeg trodde jeg var i ferd med å «dø». Men jeg fikk et grunnlag og startet å arbeide med noe som mitt handikap kunne klare. Rent fysisk, var det realistisk at jeg ville klare det.

I 2015 presenterte jeg pris til Beste Mannlige Skuespiller på scenen i Grieghallen foran et publikum på 1600 personer fra Norges TV bransje. Jeg husker at jeg gikk mot den røde løperen, og tenkte at jeg helst ville forsvinne fra situasjonen. Frykten fra skoledagene kom tilbake og jeg diskuterte med meg selv om det var noen vits i å gjøre dette. Jeg så ikke noe spesielt ved meg selv.  Mens jeg stod der og diskuterte med meg selv, i ferd med å ta runden ut i folke mengden og «forsvinne» – kom min pressekoordinator fra TVNorge – en fantastisk kvinne. Veldig varmt og flott menneske.  Hun sa til meg » Dette er jobben din- dette klarer du.» Og forsiktig geleidet hun meg på den røde løperen. Hun gikk ved siden av meg til jeg var på det røde teppet, og slapp armen min forsiktig da jeg var i gang med å gå. Det føltes ut som hun dultet meg varmt og forsiktig «på».

Foto: Se og Hør, Gullruten Grieghallen 2015

Noe skjedde den kvelden. Jeg mistet noe. En del av meg selv på den løperen ble borte. Da jeg stod i vingen noen timer senere, sammen med min kjære kollega, Lilli Bendriss, hennes gave er utrolig- fra Åndenes makt – programmet som går på TVNorge. Følte jeg ikke nervøsitet slik jeg vanligvis ville gjort. Magen min var ikke i ferd med å vrenge seg. Jeg følte bare glede. For meg var dette vanvittig stort. Jeg var ikke nervøs, selv om jeg noen timer tidligere hadde følt noe annet. Da jeg gikk på scenen holdt jeg en liten jente i hånden som syntes store menneske mengder var det versste hun visste.

I 2016 møtte jeg en annen fantastisk kvinne. Produsenten for den svenske TV serien «En Natt på Slottet » som går på TV4- Sjuan i Sverige. Jeg skulle nå være programleder for en hel TV serie- og samtidig fungere som klarsynt medium. Hvor ble nervøsiteten av?

Livet endrer oss, og bra er det. Gjennom vår egen vekst, og gjennom støtte fra mennesker som vitende og uvitende veileder og hjelper oss. Så det er mange flere. Men endelig fikk det lille barnet ro.  Ikke bedre enn noen andre, tvert i mot – bare ikke nervøs lenger. Ikke til å tro.

When I grew up I was probably the shyest girl at school. Some days I felt it was hard to walk through any crowd. I felt like the shyest and most introvert girl in all of Norway. That was growing up. I was no better than anyone else – on the contrary.

In 2007-2008. I participated in my first TV production – only because I have a handicap after an injury and came into this thinking it could give me a job – an income. But I really didn’t want to be seen as a clearvoiant. I was being nervous and feeling small. The fear of being visible in this role  was so great that my knees were shaking, thus my stiletto heels made  flickering noises on the floor. When the show was aired in 2008, I actually believed that I was about to «die».  I had anxiety attacks and feared walking out of the door, because someone could actually recognise me. Only 5-6 people knew about my clearvoiance before the show was aired. But I got a foundation to start working with something I could handle. And I didn’t «die»

In 2015 I was presenting best male actor on stage in The Norwegian Annual TV  Awards in front of an audience of almost 1600 people rerpresenting the TV industry in Norway.

I remember walking towards the red carpet. And thinking that I would rather disappear – than walk those few yards to the end in front of of all those cameras.  The old fear from my schooldays took it’s place and told me to go somewhere else.   My press coordinator from TVNorge, a fantastic woman- so warm and supportive, walked up to me and  told me «This is your job, you can do it» Gently she took my arm and «pushed» me softly onto the red carpet and the walk of …….. for me torment and pain.  I crossed a line – an emotional line.   I lost something. Something that I had been struggling with for years – The fear of being visible. For anyone to see me as I really am- a clearvoiant, an empath and a medium. The fear of anyone being angry at me for being just that. That old role from school and growing up. The shy personality had taken so much space.  I was so sick and tired of it.  As I stood in the curtains about to go on stage,  I realised I would normally feel sick – having my stomach turning upside down – but surprisingly I felt only joy. As I walked the stage I felt I held the hands of a little girl – the part of me that was terrified of huge crowds. Together with my fantastic colleague,  Lilli Bendriss,  her gift is amazing – from the TV show «The Power of the Spirits «- «Åndenes makt» on TVNorge in Norway – I felt only happiness. Not an inch in me felt nervousness.

In 2016 I met another fantastic woman, The producer of the Swedish TV Show «A Night at the Castle»  – » En Natt på Slottet» TV4- Sjuan.  As I tried out my first job as a hostess for a TV- show she and the rest of this crew supported me in standing firm in a new role.  Life changes us with the support of people who knowingly and unknowingly guides us. And there are many, many more. Thank God for that. Finally the little girl found peace.  Not better than anyone else- on the contrary! Just not nervous any more. Unbelievable.

 

 

 

 

Mønstre fra barndommen – The unwanted patterns from childhood

Tilknytningen vi har til andre mennesker er kanskje det som berører og vedrører oss mest. Kanskje spesielt i relasjonen vi har til de som står oss nærmest, men også i andre men like  fullt viktige relasjoner. 
Er tilknytningen god opplever vi oss ofte sett, hørt, akseptert, respektert og elsket. Er tilknytningen mindre god, skaper det nesten alltid et spørsmål om vi er nettopp det- Elsket.
Ønsket om å ha gode og tillitsfulle relasjoner til andre mennesker ligger så sterkt i menneskets natur, at jeg vil si at det kanskje er det som betyr aller mest for de aller fleste. I alle fall de fleste jeg har snakket med.
Noen mennesker bruker hele livet sitt på å forsøke å bli elsket og akseptert av andre. De har det ofte vondt. Følelsen av mislykkethet er ofte en følelse som er sentral. Spesielt mennesker som har spilt rollen som «det sorte fåret», «den usynlige», «psykologen», «offeret», «den slemme», «den snille», «hjelperen», » flink gutt/pike» og «klovnen» i oppveksten.
Det finnes utallige roller som tildeles de fleste personer når de vokser opp. Og helt sikkert flere enn jeg har ramset opp her.
Disse rollene tar de fleste med seg inn i sine voksne liv. 
Mange kommer etter hvert til en erkjennelse av at de må løsrive seg fra forstivnede mønstre og roller som ikke lenger fungerer for dem. I denne prosessen er det mange mennesker som nå har det så vondt at de gir opp gamle handlingsmønstre. De forsøker noe nytt.
Ved å spille rollen som «seg selv» – begynner flere og flere å se at kjærlighet til seg selv er svaret. Ved å elske seg selv, for den de er med de kortene de har fått utdelt. Med alle deres feil og mangler, styrker og svakheter. Med all deres bagasje eller mangel på bagasje. Med deres annerledeshet og særtrekk. Med deres gode og dårlige dager – kan de begynne å få en god tilknytning til seg selv. De kan dermed begynne å se på seg selv med kjærlighet. Dermed ser de på omgivelsene sine med helt nye øyne.

Kjærlighet skaper forløsning av det meste som ligger som smertefulle blokkeringer inni oss.
Og når vi elsker oss selv, slik vi faktisk er og ikke forsøker å være sånn som vi tror vi må være for at andre skal elske oss – finner vi kilden til vekst, visdom, aksept, trygghet, forståelse, glede, harmoni og kjærlighet.

Som fugler som flyr med vinden er også kjærlighet en kraft som i sin form er så egenrådig og så selvstendig at den kun kan pleies gjennom nøye observasjon og undring. Love your self. 

The affiliation we have with other people may be the one that touches and concerns us the most. Perhaps especially in the relationship we have with those closest to us, but also in other but equally important relationships.
Is the connection good, we often feel listened to, accepted, respected and loved. If the connection is less good, it’s almost always a question if we’re just that- Loved.
The desire to have good and trusting relationships with other people lies so strongly within the human nature, that I want to state that I think it may be the most important emotional need to  most people. In any case, most I have talked to.
Some people spend their entire lives trying to be loved and accepted by others. And some of them tend to often get hurt. The feeling of failure is often a central feeling when relationships doesn’t playout smoothly. In particular this is often the case for people who have played the role of «the black sheep», «the invisible», the «psychologist», the «victim», «the bad one», «the good», the «helper», «good boy / girl» In the upbringing.
There are countless roles that are «assigned» to us when we grow up. And surely more than I’ve come up with here.
These roles we are assigned to are hard to get rid of, and we bring them with us into our lives as adults. And we keep on doing the same over and over again. For what we really learned was to play the same role in any close and intimate relationship. The patterns are repeated in circle after circle.
Many people eventually come to the realization that they have to detach themselves from reinforced patterns and roles that no longer work for them. In this process, many people now feel so strongly that they must give up old patterns. They try something new.
By playing the role of «self» – more and more people are beginning to see that love for themselves is the answer. By loving oneself, with the cards they have been dealt through life. Seeing whp they are. With all their mistakes and shortcomings, strengths and weaknesses. With all their luggage or lack strengths . With their differences  and distinctive features. With their good and bad days – they can start to get a good connection with themselves. Thus can they start looking at themselves with love,  and  they look at their surroundings with brand new eyes.
Love creates healing for the blockages that lies within us. For the uncontious need to repeat unhealthy patterns.
And when we love ourselves, as we actually are, and do not try to be like we think we must be for others to love us – we find the source of growth, wisdom, acceptance, security, understanding, joy, harmony and love.
Like birds flying with the wind, love is also a force that in its form is so self-sufficient and so independent that it can only be cared for through careful observation and wonder.
Love your self.

 

Finn et hjem i ditt hus – Find a home in your house

Finn et hjem i ditt hus. Refleksjoner 💕I dag leste jeg et dikt om kjærlighet – og dette fikk meg til å tenke på følelsen av å føle meg hjemme i meg selv -det å ha et hjem i et  hus – i sjel og hjerte. Hvor fortiden og nåtiden er synlig for meg. Det å stå stødig, ettersom jeg tror på det å se innover, og at det å bringe det hele til overflaten er en kontinuerlig prosess. Det gjør meg sterk. En prosess som aldri slutter. Dette finnes i livet som en syklus som aldri ender. Elske prosessen. Omfavne hver sving og liten vri som viser seg. Jobbe hardt. Å være ærlig og ydmyk. Sterk. Å vite at bevissthet er en bevegelig tilstand, og at vi alle deler det samme universet- om vi liker det eller ikke. Derfor bør vi alle slutte fred med oss ​​selv. Tilgi og gi slipp på bitterhet og smerte. Leve i øyeblikket og la frykten for morgendagens utfall ikke ødelegge kjærligheten for denne fantastiske reisen. Mot våre edle mål til stort og smått. Snu på steinene på vår vei, meter etter meter. Og la målet vårt stå foran oss som urørlige magiske drømmer. Fortsette å elske oss selv, selv for våre dummeste feil. Be om at skiftet av bevissthet i verden vil symbolisere det gode i mennesker, og at alle mennesker på jorden er en del av det samme skiftet. Skiftet av indre bevissthet – slik at verden kan bli et bedre sted. Et mer kjærlig sted. Finn et hjem i ditt hus. Elsk deg selv.

💕I read a poem about love – and it made me reflect further on feeling at home in my self- having a home and a house in my soul and my heart. With past and present visible. Standing firm, as I believe in looking in , and that bringing it all to the surface is a constant process. Only making me strong as a rock. A process never ending. Life’s endless cycle. Loving the process. Embracing every turn and twist. Working hard. Being honest and humble. Strong. Knowing contiousness is a moving condition and we all share the same universe wether we like it or not. Therefore we should all make peace with our selves. Forgive and let go of bitterness and hurt. Live in the moment and let fear of tomorrow’s outcome not ruin the love for this wonderful aspect of working hard towards precious goals. Turning the rocks on our path, stone by stone. And letting the goal stand before us as untouchable magic dreams. Love our selves, even for our most stupid mistakes. Praying that the shift of contiousness in the world will symbolize more good in humans and that everyone on earth is part of the shift. The shift of inner contiousness – so the world can be a better place. A more loving and accepting place. Find a home in your house. Love yourself.