Eventyret som aldri slutter – The neverending story

Det er to ting som opptar meg veldig.  Det ene er tankens kraft og det andre er ubetinget kjærlighet til oss selv. Tankens kraft er ment som et indre verktøy vi kan bruke for å se for oss hvordan fremtiden vår kan bli. Den har helt klart begrensninger i når det gjelder å endre ting akkurat her og nå. Likevel rommer  konseptet og selve ideen om at vi kan påvirke fremtiden vår ved bruk av vårt indre, både styrke og håp. Verktøyet er enkelt. Kort fortalt: Vi bruker våre evner til å visualisere ønsket fremtid. Dette skal vi se for oss så ofte som mulig, helt til vi tror på det vi har visualisert. I spirituelle miljøer tror man at det man visualiserer ofte nok, vil skape en følelse av velvære, så sant det vi visualiserer er noe vi forbinder med positive følelser. Vi vil føle kjærligheten hver gang vi ser for oss vår drømmepartner. Likeledes vil vi føle gleden når vi klarer å for eksempel gå igjen etter en skade som har satt oss ut av spill. Kritikere vil vel kanskje si at vi ville truffet drømmepartneren uansett om vi hadde visualisert eller ikke. Likeledes ville vi ha klart å gå igjen etter skaden – fordi fysiske sår har en tendens til å leges. Det samme gjelder for emosjonelle sår, mener noen. De som tror på tankens kraft, sier at det er følelsene vi føler som tiltrekker oss det vi ønsker. De positive følelsene er ladet med energi. Det er denne energien som manifesteres inn i virkeligheten. Det er denne som gjør oss i stand til å skape eget liv. Vi bestemmer selv. Vi er ikke ofre. Ut i fra begrepet om at «like energier tiltrekker likt.»

VITA.NO
Fri frakt ved kjøp over kr 599!

Motsatt  skal  tankens kraft også virke for negative følelser- for de er jo også ladet med energier. Eller? Tiltrekker vi oss ikke fremtiden ut fra «likt tiltrekker likt begrepet»?

Hva når vi er bekymret for fremtiden da?

Bodycare.no

Det er her mange har følt seg mislykkede i sine forsøk på å bruke tankens kraft. Når vi er triste, oppgitte, redde og bekymret – because «life happens»- er det vanskelig å  tenke positivt og føle gode følelser. Det er akkurat her konflikten ligger. Hvordan føle gode følelser, se for seg et lykkelig utfall når man sliter her og nå?

Ubetinget kjærlighet gir oss mulighet til å elske oss selv akkurat som vi er. Når vi er triste, så tillater vi oss selv å være akkurat det – og trøster oss selv med indre dialog og ved å f. eks kontakte omsorgsfulle mennesker som støtter oss i en vanskelig periode. Eller noe annet som  hjelper. Kanskje tillater vi oss å akseptere tårene som triller fordi vi trøster oss selv?  Når vi er redde så søker vi kanskje å trygge oss selv. Når vi bearbeider vonde fortidsminner så tillater vi oss selv å gå gjennom vonde minner og kan klare å komme videre, slippe de vonde minnene ut av fengselet vi har holdt dem i. Med ubetinget kjærlighet til oss selv kan vi tilgi og gi slipp. Vi kan starte på nye kapitler i våre liv.  Tankens kraft er et verktøy for å endre  hvordan vi ser på fremtiden vår. På tross av hva vi tidligere har opplevd. Den kan brukes hånd i hånd med ubetinget kjærlighet til oss selv og vår egen historie.  Tankens kraft for fremtiden og ubetinget kjærlighet for å hjelpe oss når livet er tungt her og nå- OG – når vi bearbeider fortiden.

Jeg tror på tankens kraft – mange vil kanskje si at de som bruker tankens kraft og levde ut sine drømmer, ville klart det uansett. Men gode drømmer om fremtiden har aldri skadet noen. Heller ikke håp om en god slutt på eventyret man befinner seg i på livets scene. Uansett hva som skjer her og nå – og uansett hvor du kommer fra: Se for deg den lykkelige fremtiden med deg selv som hovedrolleinnhaver!

(P.S Idrettsutøvere har brukt visualiserings teknikker hyppig i flere år for å nå sine mål i fremtiden. Skader ikke å prøve)

Klem AK

Two things often occupy my mind. One is the power of thoughts. The other, unconditional love for ourselves. The power of thoughts is an inner tool meant to be able to visualize your future. There are some limitations, of course. However, I love the idea that you may influence your own path through inner strength and hope. In short: Visualize the future you wish for, and repeat that until you actually start believing in that vision. In spiritual spheres we think that will create a positive flow within you that may actually influence your path going forward and increasing chances of your dream coming true. Sceptics will counter that you follow your decided path and become a product of your actions, no matter what. We believe that positive thinking creates a positive flow of energy that enables you to attract what you wish for and contribute to creating your future. You are not a victim – you decide yourself.

VITA.NO
Fri frakt ved kjøp over kr 599!

How about the opposite? Do negative thoughts attract negative processes? What then when we worry about the future?

Unconditional love is all about loving yourself as you are. When you are sad, you allow yourself to be just that, and you comfort yourself with inner dialogue or by staying in touch with caring people that support you through hard times. Maybe just accept the tears flowing and let go of the feeling? When afraid, you seek safety. When working your way through memories from the past, you allow yourself to relive them to be able to let them out of their prison and let go. Unconditional love for yourself allows you to forgive and let go. Start new chapters. And the power of thoughts is a tool that may help you change the way you see your future. These two go hand in hand, and you may choose to use them to influence how you live and what your future looks like.

Bodycare.no

I believe in the power of thoughts. Good dreams for the future have never hurt anyone. Neither have hopes of a happy ending to your personal fairytale playing out on the stage of life. No matter what happens here and now – no matter where you come from, visualize a happy future with yourself as the main character.

Hugs. AK

PS: Athletes have been using visualizing techniques for years to achieve their goals. Will not hurt you to try.
Blogglisten hits

Livet endrer oss – walking on stage holding the hands of the little girl in me.

Når jeg vokste opp var jeg antakeligvis den mest sjenerte jenta på skolen. Noen dager var det så ille at det var vanskelig å gå gjennom en gruppe med elever. Jeg følte meg som den mest forsiktige og innadvendte jenta i hele Norge. Det var da jeg vokste opp. Jeg var ikke bedre enn noen annen. Heller tvert i mot.

Noen år senere deltok jeg i min første TV produksjon – bare fordi jeg har et fysisk handikap – en varig skade – og begynte å tenke på at dette var min eneste mulighet til å få meg en jobb – en inntekt- komme meg ut av trygde situasjonen. Men jeg ville egentlig ikke at noen skulle se meg som en klarsynt. Jeg var veldig nervøs og følte meg veldig liten. Frykten for å være synlig i den rollen jeg nå var i ferd med å gå inn i, var så stor at knærne mine ristet- noe som fikk hælene mine til å klapre mot gulvet. Da TV serien ble vist på TV var det 5-6 personer som visste om mine evner. Jeg trodde jeg var i ferd med å «dø». Men jeg fikk et grunnlag og startet å arbeide med noe som mitt handikap kunne klare. Rent fysisk, var det realistisk at jeg ville klare det.

I 2015 presenterte jeg pris til Beste Mannlige Skuespiller på scenen i Grieghallen foran et publikum på 1600 personer fra Norges TV bransje. Jeg husker at jeg gikk mot den røde løperen, og tenkte at jeg helst ville forsvinne fra situasjonen. Frykten fra skoledagene kom tilbake og jeg diskuterte med meg selv om det var noen vits i å gjøre dette. Jeg så ikke noe spesielt ved meg selv.  Mens jeg stod der og diskuterte med meg selv, i ferd med å ta runden ut i folke mengden og «forsvinne» – kom min pressekoordinator fra TVNorge – en fantastisk kvinne. Veldig varmt og flott menneske.  Hun sa til meg » Dette er jobben din- dette klarer du.» Og forsiktig geleidet hun meg på den røde løperen. Hun gikk ved siden av meg til jeg var på det røde teppet, og slapp armen min forsiktig da jeg var i gang med å gå. Det føltes ut som hun dultet meg varmt og forsiktig «på».

Foto: Se og Hør, Gullruten Grieghallen 2015

Noe skjedde den kvelden. Jeg mistet noe. En del av meg selv på den løperen ble borte. Da jeg stod i vingen noen timer senere, sammen med min kjære kollega, Lilli Bendriss, hennes gave er utrolig- fra Åndenes makt – programmet som går på TVNorge. Følte jeg ikke nervøsitet slik jeg vanligvis ville gjort. Magen min var ikke i ferd med å vrenge seg. Jeg følte bare glede. For meg var dette vanvittig stort. Jeg var ikke nervøs, selv om jeg noen timer tidligere hadde følt noe annet. Da jeg gikk på scenen holdt jeg en liten jente i hånden som syntes store menneske mengder var det versste hun visste.

I 2016 møtte jeg en annen fantastisk kvinne. Produsenten for den svenske TV serien «En Natt på Slottet » som går på TV4- Sjuan i Sverige. Jeg skulle nå være programleder for en hel TV serie- og samtidig fungere som klarsynt medium. Hvor ble nervøsiteten av?

Livet endrer oss, og bra er det. Gjennom vår egen vekst, og gjennom støtte fra mennesker som vitende og uvitende veileder og hjelper oss. Så det er mange flere. Men endelig fikk det lille barnet ro.  Ikke bedre enn noen andre, tvert i mot – bare ikke nervøs lenger. Ikke til å tro.

When I grew up I was probably the shyest girl at school. Some days I felt it was hard to walk through any crowd. I felt like the shyest and most introvert girl in all of Norway. That was growing up. I was no better than anyone else – on the contrary.

In 2007-2008. I participated in my first TV production – only because I have a handicap after an injury and came into this thinking it could give me a job – an income. But I really didn’t want to be seen as a clearvoiant. I was being nervous and feeling small. The fear of being visible in this role  was so great that my knees were shaking, thus my stiletto heels made  flickering noises on the floor. When the show was aired in 2008, I actually believed that I was about to «die».  I had anxiety attacks and feared walking out of the door, because someone could actually recognise me. Only 5-6 people knew about my clearvoiance before the show was aired. But I got a foundation to start working with something I could handle. And I didn’t «die»

In 2015 I was presenting best male actor on stage in The Norwegian Annual TV  Awards in front of an audience of almost 1600 people rerpresenting the TV industry in Norway.

I remember walking towards the red carpet. And thinking that I would rather disappear – than walk those few yards to the end in front of of all those cameras.  The old fear from my schooldays took it’s place and told me to go somewhere else.   My press coordinator from TVNorge, a fantastic woman- so warm and supportive, walked up to me and  told me «This is your job, you can do it» Gently she took my arm and «pushed» me softly onto the red carpet and the walk of …….. for me torment and pain.  I crossed a line – an emotional line.   I lost something. Something that I had been struggling with for years – The fear of being visible. For anyone to see me as I really am- a clearvoiant, an empath and a medium. The fear of anyone being angry at me for being just that. That old role from school and growing up. The shy personality had taken so much space.  I was so sick and tired of it.  As I stood in the curtains about to go on stage,  I realised I would normally feel sick – having my stomach turning upside down – but surprisingly I felt only joy. As I walked the stage I felt I held the hands of a little girl – the part of me that was terrified of huge crowds. Together with my fantastic colleague,  Lilli Bendriss,  her gift is amazing – from the TV show «The Power of the Spirits «- «Åndenes makt» on TVNorge in Norway – I felt only happiness. Not an inch in me felt nervousness.

In 2016 I met another fantastic woman, The producer of the Swedish TV Show «A Night at the Castle»  – » En Natt på Slottet» TV4- Sjuan.  As I tried out my first job as a hostess for a TV- show she and the rest of this crew supported me in standing firm in a new role.  Life changes us with the support of people who knowingly and unknowingly guides us. And there are many, many more. Thank God for that. Finally the little girl found peace.  Not better than anyone else- on the contrary! Just not nervous any more. Unbelievable.