Trinn for trinn – dancing through time

Noen ganger er det å komme  seg  gjennom livet som å lære seg å danse  «trinn for trinn».  Det å bruke tid utendørs til bevegelse/trening  og lek gir mulighet for fritt tankespinn.

Sistnevnte er sjelens «fuel» – det er blant annet her vi lader opp følelsene våre. I tankespinneriet som flyter av gårde. Når vi er i «flyt». Og noen ganger må vi lade opp alene. Gå en tur, trene, sløve i en stol, gjøre husarbeid, eller sove for å få nytt overskudd. Det jeg snakker om er å «hvile hjernen». Flyte av gårde med oss selv.  Følelser  som glede, overraskelse, spenning, beundring, mestring, kjærlighet og andre positive emosjoner vi føler på oss sammen med andre mennesker –  at de er sanne og ekte – de lader oss også opp.. For det er kanskje noen mennesker vi slapper så godt av sammen med at vi også hviler oss og får nytt overskudd sammen med dem – i stedet for uten dem. Vi er i flyt og lades opp hver gang vi treffer dem. Sjeldne eksemplarer. Disse menneskene må vi huske å aldri ta for gitt. Vi må huske å fortelle dem at de gjør oss glade og lykkelige. Og vi må respektere dem. For alt i verden må vi det.

Få kul DAB+ radio og tre bøker
Bestselgerklubben.no

Jeg har nettopp fått svar fra Rikshospitalet om at de ønsker å ha meg innlagt to ganger – i første omgang fem dager – så blir det en gang til i høst – for å finne ut hva som er galt med kroppen min. Jeg er veldig takknemlig for at jeg blir HELT gjennomsøkt. Tilstanden har kommet og gått siden ten årene Fortsett å lese «Trinn for trinn – dancing through time»

Fanget i egen kropp – Prisoner in my own body

De siste årene har jeg hatt en del helseproblemer som jeg ikke har snakket om før på sosiale medier. Nå er det på tide å fortelle litt mer. I tillegg til at jeg fikk en skade i nakken for 17 år siden, har jeg også en tilstand, med en lang rekke uspesifikke symptomer –  som jeg har hatt med meg de siste tredve – førti årene. Denne tilstanden har kommet i bølger og hatt pauser hvor jeg har følt meg i relativt god form. Når tilstanden er aktiv, er jeg motsatt i ganske dårlig form, men jeg har klart å kompensere på et vis.  Jeg har gått inn og ut av helsevesenet for dette de siste 25 årene, men ingen har kunnet hjelpe meg så langt. Over to tiår med legebesøk hvor alle har resultert i det samme. Det finnes ikke noen medisinske årsaker til mine plager. Man begynner til slutt å tro at man bare må ta seg sammen. Og så gjør man jo det da. Man klarer det.  Da jeg var 11-år gammel, skrev jeg  i dagboken min at jeg følte det feilte kroppen min noe, men jeg visste bare ikke hva det var som var galt.  Og jeg kan godt huske det fra den gang. Nummenhet i beina. Stivhet i beina. Prikking i huden og kraftløshet spesielt i den ene foten – sammen med en følelse av å ha feber og være syk. En følelse av at deler av kroppen «brenner». Hele kroppen fra topp til tå, ser ut til å bli påvirket negativt på forskjellig vis når tilstanden er aktiv. Over årenes løp har det gradvis forverret seg, og det siste året ble alle symptomene forsterket – med de sterkeste symptomene nesten noensinne nå i sommer. For 11 år siden skjedde noe liknende. Da våknet jeg opp en morgen og var tilstivnet i hele kroppen. Jeg ble diagnostisert med Reumatoid Artritt – og behandlet for dette. 18 mnd senere var leddgikten brått «borte». Uten noen kjent forklaring.

Som mange av dere vet, går jeg daglige turer for å holde meg i form. Det er bra for nakkeskaden min, og for den andre «tilstanden» – Jeg tøyer også muskulaturen jevnlig. Likevel stivnet muskler og ledd i mai og juni –  Men jeg tenkte at jeg skulle bli bedre. Forsøkte som tidligere å kompensere og «vente på at det skulle gå over». Men denne gangen gikk det ikke over. Det ble i stedet verre  nå i juli. Nå var det bare ledd og muskler i beina som ble rammet.  Jeg hadde problemer med å gå. Jeg sier hadde – for helt uten kjent årsak,  forsvant leddstivheten igjen her om dagen. Bare noen symptomer henger igjen, – ingen vits i å nevne dem her – men beina virker igjen. Ingen synlige problemer i alle fall.  Bare veldig svimmel og litt problemer med balansen. (Hurra)

Online trening med regelmessig oppfølging – Få din gratis måned her!

Heldigvis  har jeg nettopp blitt undersøkt av en professor på Rikshospitalet. En svært hyggelig og oppmerksom mann. Han ønsker å legge meg inn for å gi meg en fullstendig kartlegging av hva det er som feiler meg. I august, eller en gang i høst. Jeg er spent. Urolig og forventningsfull. Kanskje de finner ut av det?  kanskje det finnes en behandling? Jeg er urolig for at det skal være noe alvorlig, samtidig som jeg virkelig ønsker å finne ut hva det er som skjer med kroppen min, og hvorfor jeg føler meg syk.  Finner jeg bare ut hva jeg selv kan gjøre, så skal jeg vinne over dette også. Helt klart. Og så håper jeg på medisinsk behandling.  Jeg er så spent!

God søndag til dere alle!

(Jeg ønsker ikke at noen skal forsøke å komme med meninger om hva det er som feiler meg).

Måltider for glutenintolerante – levert hjem!
Dinhelsemat.no

For many years I have been struggeling with som health issues that I have not talked about in social media. Time to share some more. I have blogged a lot about my neck injury from 17 years back, however, I also have a condition with many unspecific symptoms that I have probably been carrying for most of my adult life. It attacks me in waves and disappears again. In periods I feel relatively good, but in times when this condition is active, I can be rather immobilized and down. But I have managed to compensate. I have been in and out of hospitals for this over 2 decades – so far without answers or help. They do not seem to find any clear medical causes. And then you start to doubt and think you must pull yourself together. Because you can.

At 11 I wrote in my diary that I thought something was wrong with my body, but I did not know what. I still remember that. A feeling of numbness and stiffness in my legs. Trickeling feeling in the skin, loss of power especially in one leg. And a feverish feeling, kind of burning sensation moving around inside me. All of my body seems to be affected, and over the years it has worsened. And the last year has been bad, with very strong symptoms. 11 years ago it was similar, and one day I woke up totally stiffened. The diagnose was «Rheumatoid Arthritis», with following treatment. And then, 18 months later, the symptoms were suddenly gone, for no particular reason.

As many of you already now, I cling to my daily walks to stay fit. Good for my neck injury, and good for this other «condition». I do a lot of stretching, and still muscles and joints stiffened throughout May and June. But I have tried to compensate, waited for it to pass again. But it has not, has just got worse now in July. Mainly the legs being affected this time. Have had trouble walking at all. And I’m talking in past tense, because for some reason it disappeared again the other day. Only some minor symptoms left, not worth taking about. My legs are back!  (Hooray!)

Luckily I managed to get an appointment with a professor at the Norwegian University Hospital a couple of weeks back. A very open minded and listening man. He wants to take me in for a full examination in August or September. I’m excited and full of expectations. And afraid for what they might find. But hoping for some answers. I can fight anything as long as I know what it is. And, of course, I hope for some medical treatment.

Wish you all the best of Sundays.
Blogglisten hits

The shift of contiousness – Bevissthetsendringen

In a world full of doubt it is important to take good care of one self. The collective energy is felt by all humans, but especially those who are sensitive and are gifted as empaths and highly sensitive.  We feel the emotions from other individuals out there. From other gropus of people. It is a hard time for all people these days. All individuals feel it and we have to start to adjust to the change the world is going into with full speed. We can no do things the same way we always have, we have to get rid of old emotional patterns and ancient ways because they no longer serve us in the new world. This process can be quite painfull as we get rid of emotions and patterns that once were near and dear, and we have to- because the world is changing weather we like it or not. We do have to take care of our selves even when times are difficult.

I  en verden full av tvil er det viktig å ta vare på seg selv. Den kollektive energien merkes av alle sensitive og alle som har evne til å ta inn emosjoner fra omgivelsene sine. Tiden vi lever i er vanskelig. På et individuelt plan skal vi rydde opp i gamle følelser- vi skal kvitte oss med forstivnede forestillinger om hvordan vi tror vi må leve for at ting skal fungere. Vi må se på oss selv fra en annen kant- og se at vi kan fungere like fint uten alt vi tror vi må holde fast på for å ha det bra. Denne prosessen kan oppleves smertefull- og vi vil helst ikke gå inn i den, men for å få det bra, må vi gi slipp på emosjoner som en gang var oss nære, men som ikke lenger gagner oss.  Dette må vi gjøre for å få det bedre.

Verden er i rask endring. Vi må også endre oss. Samtidig mens vi gir slipp og går inn i en prosess der vi vet at ting ikke blir som før- må vi ta vare på oss selv.

 
Blogglisten hits

Finn et hjem i ditt hus – Find a home in your house

Finn et hjem i ditt hus. Refleksjoner 💕I dag leste jeg et dikt om kjærlighet – og dette fikk meg til å tenke på følelsen av å føle meg hjemme i meg selv -det å ha et hjem i et  hus – i sjel og hjerte. Hvor fortiden og nåtiden er synlig for meg. Det å stå stødig, ettersom jeg tror på det å se innover, og at det å bringe det hele til overflaten er en kontinuerlig prosess. Det gjør meg sterk. En prosess som aldri slutter. Dette finnes i livet som en syklus som aldri ender. Elske prosessen. Omfavne hver sving og liten vri som viser seg. Jobbe hardt. Å være ærlig og ydmyk. Sterk. Å vite at bevissthet er en bevegelig tilstand, og at vi alle deler det samme universet- om vi liker det eller ikke. Derfor bør vi alle slutte fred med oss ​​selv. Tilgi og gi slipp på bitterhet og smerte. Leve i øyeblikket og la frykten for morgendagens utfall ikke ødelegge kjærligheten for denne fantastiske reisen. Mot våre edle mål til stort og smått. Snu på steinene på vår vei, meter etter meter. Og la målet vårt stå foran oss som urørlige magiske drømmer. Fortsette å elske oss selv, selv for våre dummeste feil. Be om at skiftet av bevissthet i verden vil symbolisere det gode i mennesker, og at alle mennesker på jorden er en del av det samme skiftet. Skiftet av indre bevissthet – slik at verden kan bli et bedre sted. Et mer kjærlig sted. Finn et hjem i ditt hus. Elsk deg selv.

💕I read a poem about love – and it made me reflect further on feeling at home in my self- having a home and a house in my soul and my heart. With past and present visible. Standing firm, as I believe in looking in , and that bringing it all to the surface is a constant process. Only making me strong as a rock. A process never ending. Life’s endless cycle. Loving the process. Embracing every turn and twist. Working hard. Being honest and humble. Strong. Knowing contiousness is a moving condition and we all share the same universe wether we like it or not. Therefore we should all make peace with our selves. Forgive and let go of bitterness and hurt. Live in the moment and let fear of tomorrow’s outcome not ruin the love for this wonderful aspect of working hard towards precious goals. Turning the rocks on our path, stone by stone. And letting the goal stand before us as untouchable magic dreams. Love our selves, even for our most stupid mistakes. Praying that the shift of contiousness in the world will symbolize more good in humans and that everyone on earth is part of the shift. The shift of inner contiousness – so the world can be a better place. A more loving and accepting place. Find a home in your house. Love yourself.