Trinn for trinn – dancing through time

Noen ganger er det å komme  seg  gjennom livet som å lære seg å danse  «trinn for trinn».  Det å bruke tid utendørs til bevegelse/trening  og lek gir mulighet for fritt tankespinn.

Sistnevnte er sjelens «fuel» – det er blant annet her vi lader opp følelsene våre. I tankespinneriet som flyter av gårde. Når vi er i «flyt». Og noen ganger må vi lade opp alene. Gå en tur, trene, sløve i en stol, gjøre husarbeid, eller sove for å få nytt overskudd. Det jeg snakker om er å «hvile hjernen». Flyte av gårde med oss selv.  Følelser  som glede, overraskelse, spenning, beundring, mestring, kjærlighet og andre positive emosjoner vi føler på oss sammen med andre mennesker –  at de er sanne og ekte – de lader oss også opp.. For det er kanskje noen mennesker vi slapper så godt av sammen med at vi også hviler oss og får nytt overskudd sammen med dem – i stedet for uten dem. Vi er i flyt og lades opp hver gang vi treffer dem. Sjeldne eksemplarer. Disse menneskene må vi huske å aldri ta for gitt. Vi må huske å fortelle dem at de gjør oss glade og lykkelige. Og vi må respektere dem. For alt i verden må vi det.

Få kul DAB+ radio og tre bøker
Bestselgerklubben.no

Jeg har nettopp fått svar fra Rikshospitalet om at de ønsker å ha meg innlagt to ganger – i første omgang fem dager – så blir det en gang til i høst – for å finne ut hva som er galt med kroppen min. Jeg er veldig takknemlig for at jeg blir HELT gjennomsøkt. Tilstanden har kommet og gått siden ten årene Fortsett å lese «Trinn for trinn – dancing through time»

Kutt ut alt som ikke gir deg glede – Joy gives more joy

Nå har jeg fått svar fra Rikshospitalet! Det blir tre turer dit i august og september, og det blir full gjennomgang av meg: PET scan, MR av hodet med mer. Jeg er så takknemlig for at noen forsøker å se det store bildet- trekke de lange linjene og finne svar. Det er ikke det at jeg håper det feiler meg noe, men håper bare de klarer å oppsummere hvorfor jeg har blitt lagt inn akutt på sykehus flere ganger – uten å få vite noe annet enn at «helsevesenet finner ikke årsaken til dette» Hvorfor mister jeg så ofte følelsen i beina og i armene – hvorfor har jeg lett feber flere ganger hver mnd og hvorfor så store magesmerter når jeg spiser?  Hvorfor har jeg hatt blodig oppkast og hvorfor stivner ledd og muskler til?

Online trening med regelmessig oppfølging – Få din gratis måned her!

Hvorfor har denne tilstanden kommet og gått i tyve – tredve år? Og gradvis blitt verre? Kan det være psykisk betinget? Slik helsevesenets beskjed til meg har vært? Når jeg har gjort alt jeg har kunne gjøre selv i hele mitt voksne liv for å finne ut sammenhengene mellom kropp og sjel?  Likevel tror jeg absolutt på sammenhengen mellom kropp og sjel – men jeg tror også på at noen ganger påvirker kroppen vår – psyken vår – Det er klart det har påvirket meg. Tredve år med en kropp som ikke har fungert optimalt. Selvfølgelig har det gjort noe med meg.

Mest effektive dietten på markedet!
Dinhelsemat.no

Jeg er  uansett så takknemlig for at jeg har funnet en almennlege som ser det store bildet, og en spesialist som nå ønsker å tenke tverrfaglig og bredt. Takk! For disse to!  Det som er nytt nå, er at de ønsker å se om de gjør noen medisinske funn.

Jeg håper jeg kan få svar på hva som feiler meg og er det sånn at jeg kan ta i mot behandling og få det bedre – da er jeg den første til å takke ja. Er det noe jeg kan gjøre selv – så skal jeg også gjøre det.  Er dette psykosomatisk, så skal jeg gjøre alt jeg kan for å forstå sammenhengene.

Få lekker tunika + strandpledd + 3 romaner
Bestselgerklubben.no

En klok kvinne, som jeg snakker en del med – tidligere i sommer – rett før beina mine sviktet helt sa: «Kutt ut alt som ikke gir deg glede.»

Det har jeg tenkt mye på. Lur kvinne. Godt råd.

Glede. Det kan man ihvertfall ikke bli verre av.

Have received a response from the hospital. Full top-to-toe examination in three rounds, in August and September. PET scan, MR X-ray and a full range of other tests to be done. So grateful that someone finally makes a serious attempt to see the big picture, draw the long lines and find some answers. I do not hope that they find something physically wrong with me, however, I really hope that they’ll be able to summarize the history and find some answers to why I have been acute hospitalized several times with no clear explanation, why I go periodically in and out of fever, have stiffening limbs and joints,  have been vomiting blood, and why I lose feeling of my arms and legs every now and then.

Online trening med regelmessig oppfølging – Få din gratis måned her!

How has this condition been able to come and go for twenty – thirty years, gradually getting worse? Could it all be psychologically initiated, the way the health authorities have been telling me? I have been trying to learn something about the connections between body and soul for many years now, and there is a connection. However, I believe that in some cases physical conditions hold the key and trigger psychological consequences. And of course 3 decades with a body that does not work properly have done something with me.

Mest effektive dietten på markedet!
Dinhelsemat.no

Nevertheless, I’m so grateful to have found a doctor who sees the big picture and a specialist who wants to conduct a broad examination. I thank the spirits for those two. It’s a new development and they’re really searching for physical evidence and a diagnose.

I really hope I can get some clear answers now, and a good treatment. And I’ll cooperate with everything I have to follow up and understand. And if, against all my beliefs, this should turn out to be psychologically initiated, I’ll do my very best to try to understand that as well.

Få lekker tunika + strandpledd + 3 romaner
Bestselgerklubben.no

Earlier this summer, before my legs started to fail me, I talked to a wise woman about these things. She said: «Remove and cut out everything that does not give you pleasure or makes you happy».

Have thought a lot about that. Wise woman – good advice.

Happiness – will never do you any harm.

 

Blogglisten hits

Når kroppen ikke fungerer – When my body doesn’t do what I want it to

I over to tiår har jeg gått inn og ut av helsevesenet. I to forskjellige land for å forsøke å få hjelp for mine plager – som hver og en har blitt sett på isolert av behandlerne – jeg tror ikke egentlig at de mistror meg, men følelsen av å ikke bli trodd eller tatt på alvor, vokser for hvert eneste møte – der man opplever at den som sitter på andre siden av bordet, kun forsøker å bekrefte og eliminere symptomer i stedet for å finne svar og se alle symptomene samlet under ett.

Ett eksempel på dette er at jeg ofte har dobbeltsyn og ikke klarer å fokusere blikket  når tilstanden min er aktiv. For noen år siden ble jeg sendt til øyelege med dette problemet, men det ble ikke gjort noen funn. Nå kan det se ut som om disse symptomene ikke er noe som skal sees på isolert, men som kan være del av et større bilde – som med alle de andre plagene.

Etter uttallige møter med forskjellige leger og spesialister, begynner man å resignere. Blir fryktelig lei av å fortelle den samme, lange historien enda en gang. Og man bruker etter hvert masse kraft på å ta seg sammen. All kraft går etter hvert med til det – ettersom symptomene bare har blitt sterkere og sterkere – spesielt når jeg ser tilbake på det siste året. Og når det ikke går an å ta seg sammen lenger, fordi kroppen gjør ting som du ikke lenger klarer å styre med viljen…….da er det bare å heise det hvite flagget og si fra om at NÅ – nå holder det. Hjelp meg!

Så treffer jeg først en almennlege som er veldig flink og snill – og nå en spesialist som tar dette på alvor- ser problemene samlet.  Tenker helhetlig og bredt- og som responderer. Nå venter jeg på innleggelse på sykehus i midten av august. Jeg er så takknemlig. Og samtidig engstelig på grunn av plager som kommer og går- kroppen er i endring – Ikke synlig utad  lenger slik det var for noen dager siden – da beina ikke virket som de skulle – Likevel er jeg litt engstelig for symptomer kommer og går. Jeg fikk svar fra legen i dag. Tror de forsøker å få plass til meg i midten av august. Passer i min kompliserte kalender,  siden jeg akkurat da vil komme fra utlandet til Norge. Nå er jeg både forventningsfull og håpefull.

Jeg har begynt å legge om kosten. Kutter ut sukker, mel og animalsk fett. Og spiser mye vitaminer og fiskeoljer – så mye jeg kan. Det er alltid noe jeg kan gjøre selv.

For more than two decades I have been in and out of the health system in two different countries to try to get a diagnose and treatment for a condition (maybe more than one) that I have been fighting for many years. And I do believe that all these health workers in different areas have trusted my stories and descriptions. Still they all tend to see things from their own corner of medicine and try to eliminate and exclude (read: pass me on to another doctor). And as my need of being seen as a whole is not met, my frustration and distrust grows.

One example: I have a tendency of being double sighted in the morning, which put me in front of an eye specialist. He found nothing, no surprise. Now it seems many of my symptoms must be seen as pieces in a puzzle. 

After numerous encounters with doctors and specialists, at some point you start to resign. You grow tired of telling the same story over again, and most of your energy is spent trying to hold things together. Then, when your body will no longer do what you tell it, the time for the white flag has come. HELP. ME. NOW. 

Then, out of nowhere, first I meet this very skilled, very nice doctor. And then, a specialist in conditions like mine with a very broad and holistic view of things. So now I’m waiting for a broad and thorough examination, hopefully as soon as August. So happy, so full of expectations. And at the same time anxious and a bit afraid. Something is attacking me, changing me from within. Not as visible today as two days ago when I could hardly walk, but still…

Have started to change what I eat. Less sugar, less flour, less animalic fat – more vitamins and marine oils. Always something you can do yourself. 

Blogglisten hits

May the force be with you!

Når vi deler av oss selv og er åpne, blir vi sterke. Når vi tør å gjøre det. For det er jo litt skummelt. De fineste samtalene jeg har hatt er sammen med mennesker som deler av seg selv. Forteller hvem de er, hvor de kommer fra, og hva de har opplevd. Det blir alltid en utrolig avslappende stemning i slike samtaler. Det blir så enkelt å bare være seg selv tilbake. Man merker at det er noen som ønsker å gi noe «ekte». Da blir det lett å gi et eller annet tilbake som ikke blir for krevende. Det er alltid minst krevende å være seg selv. Det er lett. Sånne samtaler kan gjøre meg utrolig glad.

Online trening med regelmessig oppfølging – Få din gratis måned her!

Siden i går har tusenvis vært her inne og lest det jeg har skrevet om mine utfordringer. Jeg har for første gang valgt å snakke om ting som aldri har vært hemmelig, det er bare nytt at jeg snakker om det på sosiale medier foran så mange. Det er derfor det blir en slags vekker for meg at så mange synes det er interessant å lese om disse sidene ved livet mitt. Det er utrolig fint å oppdage. Jeg har fått mange brev hvor folk både takker meg for at jeg er åpen, og samtidig forteller sin egen historie, som ofte ligner på noe av det jeg har fortalt. Det gjør meg ydmyk og takknemlig. Tusen takk for at dere vil dele av dere selv til meg.

Formen er på mange måter blitt bedre, men har fremdeles en del uavklarte ting som jeg gleder meg til å få kartlagt. Jeg venter på tilbakemelding på når jeg kan få komme inn til sykehuset. I mellomtiden tar jeg det helt med ro. Og da er det blant annet fint å ha denne bloggen å holde på med.

Tilbake til det å være åpen. La oss være det. Ikke om alt – men om noe. Noe som er nært den vi er som mennesker. Stå i din egen kraft. May the force be with you!

When we share of ourselves and are open, we become strong. When we dare to do it. Because it is kind of frightening. The finest conversations I have had, have been with people who share of themselves. Tell me who they are, where they come from and what they have experienced. That always creates a very relaxed conversation, and it becomes so easy to give something real in return and just be yourself. You feel it when someone is «for real», and returning that feeling becomes so easy. Being yourself is always easiest, and that kind of conversation often makes me so happy.

Since yesterday morning thousands have read what I wrote about my own challenges. For the first time I chose to talk about some issues that have never been a secret, I have just never talked about them in social media, visible for so many. That is why it became a wake up call to discover that so many find it interesting to read about these sides of my life. I have received many letters from readers. They thank me for sharing, and they tell their own stories, often similar to my own. Makes me humble and grateful, and I owe you a big thanks, each and every one of you. Thanks for sharing with me.

In many ways my condition has improved the last days, however, still some things to be sorted out. Looking forward to being examined by specialists and awaiting dates for that to happen. Meanwhile I’m relaxing and gathering strength, which makes blogging a fine activity for me.

Back to being open. Let’s try to be. Not about everything, but about some things. Some things close to who you really are. May the force be with you.

Blogglisten hits

Snart 50 – Closing in on 50


Å nærme seg 50, kan være både skremmende og fascinerende, men også vakkert. Og så er det sånn at skinnet kan bedra – ting er ikke alltid som det ser ut på overflaten – jeg har tenkt å utfordre meg selv på å skrive mer og dele flere tanker om dettte fremover. —-Closing in on 50 can be frightening and fascinating, but also beautiful. We can be fooled by what we think we see – but often there are other stories to be told that hide under the surface – Fortsett å lese «Snart 50 – Closing in on 50»