Trinn for trinn – dancing through time

Noen ganger er det å komme  seg  gjennom livet som å lære seg å danse  «trinn for trinn».  Det å bruke tid utendørs til bevegelse/trening  og lek gir mulighet for fritt tankespinn.

Sistnevnte er sjelens «fuel» – det er blant annet her vi lader opp følelsene våre. I tankespinneriet som flyter av gårde. Når vi er i «flyt». Og noen ganger må vi lade opp alene. Gå en tur, trene, sløve i en stol, gjøre husarbeid, eller sove for å få nytt overskudd. Det jeg snakker om er å «hvile hjernen». Flyte av gårde med oss selv.  Følelser  som glede, overraskelse, spenning, beundring, mestring, kjærlighet og andre positive emosjoner vi føler på oss sammen med andre mennesker –  at de er sanne og ekte – de lader oss også opp.. For det er kanskje noen mennesker vi slapper så godt av sammen med at vi også hviler oss og får nytt overskudd sammen med dem – i stedet for uten dem. Vi er i flyt og lades opp hver gang vi treffer dem. Sjeldne eksemplarer. Disse menneskene må vi huske å aldri ta for gitt. Vi må huske å fortelle dem at de gjør oss glade og lykkelige. Og vi må respektere dem. For alt i verden må vi det.

Få kul DAB+ radio og tre bøker
Bestselgerklubben.no

Jeg har nettopp fått svar fra Rikshospitalet om at de ønsker å ha meg innlagt to ganger – i første omgang fem dager – så blir det en gang til i høst – for å finne ut hva som er galt med kroppen min. Jeg er veldig takknemlig for at jeg blir HELT gjennomsøkt. Tilstanden har kommet og gått siden ten årene Fortsett å lese «Trinn for trinn – dancing through time»

Når kroppen ikke fungerer – When my body doesn’t do what I want it to

I over to tiår har jeg gått inn og ut av helsevesenet. I to forskjellige land for å forsøke å få hjelp for mine plager – som hver og en har blitt sett på isolert av behandlerne – jeg tror ikke egentlig at de mistror meg, men følelsen av å ikke bli trodd eller tatt på alvor, vokser for hvert eneste møte – der man opplever at den som sitter på andre siden av bordet, kun forsøker å bekrefte og eliminere symptomer i stedet for å finne svar og se alle symptomene samlet under ett.

Ett eksempel på dette er at jeg ofte har dobbeltsyn og ikke klarer å fokusere blikket  når tilstanden min er aktiv. For noen år siden ble jeg sendt til øyelege med dette problemet, men det ble ikke gjort noen funn. Nå kan det se ut som om disse symptomene ikke er noe som skal sees på isolert, men som kan være del av et større bilde – som med alle de andre plagene.

Etter uttallige møter med forskjellige leger og spesialister, begynner man å resignere. Blir fryktelig lei av å fortelle den samme, lange historien enda en gang. Og man bruker etter hvert masse kraft på å ta seg sammen. All kraft går etter hvert med til det – ettersom symptomene bare har blitt sterkere og sterkere – spesielt når jeg ser tilbake på det siste året. Og når det ikke går an å ta seg sammen lenger, fordi kroppen gjør ting som du ikke lenger klarer å styre med viljen…….da er det bare å heise det hvite flagget og si fra om at NÅ – nå holder det. Hjelp meg!

Så treffer jeg først en almennlege som er veldig flink og snill – og nå en spesialist som tar dette på alvor- ser problemene samlet.  Tenker helhetlig og bredt- og som responderer. Nå venter jeg på innleggelse på sykehus i midten av august. Jeg er så takknemlig. Og samtidig engstelig på grunn av plager som kommer og går- kroppen er i endring – Ikke synlig utad  lenger slik det var for noen dager siden – da beina ikke virket som de skulle – Likevel er jeg litt engstelig for symptomer kommer og går. Jeg fikk svar fra legen i dag. Tror de forsøker å få plass til meg i midten av august. Passer i min kompliserte kalender,  siden jeg akkurat da vil komme fra utlandet til Norge. Nå er jeg både forventningsfull og håpefull.

Jeg har begynt å legge om kosten. Kutter ut sukker, mel og animalsk fett. Og spiser mye vitaminer og fiskeoljer – så mye jeg kan. Det er alltid noe jeg kan gjøre selv.

For more than two decades I have been in and out of the health system in two different countries to try to get a diagnose and treatment for a condition (maybe more than one) that I have been fighting for many years. And I do believe that all these health workers in different areas have trusted my stories and descriptions. Still they all tend to see things from their own corner of medicine and try to eliminate and exclude (read: pass me on to another doctor). And as my need of being seen as a whole is not met, my frustration and distrust grows.

One example: I have a tendency of being double sighted in the morning, which put me in front of an eye specialist. He found nothing, no surprise. Now it seems many of my symptoms must be seen as pieces in a puzzle. 

After numerous encounters with doctors and specialists, at some point you start to resign. You grow tired of telling the same story over again, and most of your energy is spent trying to hold things together. Then, when your body will no longer do what you tell it, the time for the white flag has come. HELP. ME. NOW. 

Then, out of nowhere, first I meet this very skilled, very nice doctor. And then, a specialist in conditions like mine with a very broad and holistic view of things. So now I’m waiting for a broad and thorough examination, hopefully as soon as August. So happy, so full of expectations. And at the same time anxious and a bit afraid. Something is attacking me, changing me from within. Not as visible today as two days ago when I could hardly walk, but still…

Have started to change what I eat. Less sugar, less flour, less animalic fat – more vitamins and marine oils. Always something you can do yourself. 

Blogglisten hits

Fanget i egen kropp – Prisoner in my own body

De siste årene har jeg hatt en del helseproblemer som jeg ikke har snakket om før på sosiale medier. Nå er det på tide å fortelle litt mer. I tillegg til at jeg fikk en skade i nakken for 17 år siden, har jeg også en tilstand, med en lang rekke uspesifikke symptomer –  som jeg har hatt med meg de siste tredve – førti årene. Denne tilstanden har kommet i bølger og hatt pauser hvor jeg har følt meg i relativt god form. Når tilstanden er aktiv, er jeg motsatt i ganske dårlig form, men jeg har klart å kompensere på et vis.  Jeg har gått inn og ut av helsevesenet for dette de siste 25 årene, men ingen har kunnet hjelpe meg så langt. Over to tiår med legebesøk hvor alle har resultert i det samme. Det finnes ikke noen medisinske årsaker til mine plager. Man begynner til slutt å tro at man bare må ta seg sammen. Og så gjør man jo det da. Man klarer det.  Da jeg var 11-år gammel, skrev jeg  i dagboken min at jeg følte det feilte kroppen min noe, men jeg visste bare ikke hva det var som var galt.  Og jeg kan godt huske det fra den gang. Nummenhet i beina. Stivhet i beina. Prikking i huden og kraftløshet spesielt i den ene foten – sammen med en følelse av å ha feber og være syk. En følelse av at deler av kroppen «brenner». Hele kroppen fra topp til tå, ser ut til å bli påvirket negativt på forskjellig vis når tilstanden er aktiv. Over årenes løp har det gradvis forverret seg, og det siste året ble alle symptomene forsterket – med de sterkeste symptomene nesten noensinne nå i sommer. For 11 år siden skjedde noe liknende. Da våknet jeg opp en morgen og var tilstivnet i hele kroppen. Jeg ble diagnostisert med Reumatoid Artritt – og behandlet for dette. 18 mnd senere var leddgikten brått «borte». Uten noen kjent forklaring.

Som mange av dere vet, går jeg daglige turer for å holde meg i form. Det er bra for nakkeskaden min, og for den andre «tilstanden» – Jeg tøyer også muskulaturen jevnlig. Likevel stivnet muskler og ledd i mai og juni –  Men jeg tenkte at jeg skulle bli bedre. Forsøkte som tidligere å kompensere og «vente på at det skulle gå over». Men denne gangen gikk det ikke over. Det ble i stedet verre  nå i juli. Nå var det bare ledd og muskler i beina som ble rammet.  Jeg hadde problemer med å gå. Jeg sier hadde – for helt uten kjent årsak,  forsvant leddstivheten igjen her om dagen. Bare noen symptomer henger igjen, – ingen vits i å nevne dem her – men beina virker igjen. Ingen synlige problemer i alle fall.  Bare veldig svimmel og litt problemer med balansen. (Hurra)

Online trening med regelmessig oppfølging – Få din gratis måned her!

Heldigvis  har jeg nettopp blitt undersøkt av en professor på Rikshospitalet. En svært hyggelig og oppmerksom mann. Han ønsker å legge meg inn for å gi meg en fullstendig kartlegging av hva det er som feiler meg. I august, eller en gang i høst. Jeg er spent. Urolig og forventningsfull. Kanskje de finner ut av det?  kanskje det finnes en behandling? Jeg er urolig for at det skal være noe alvorlig, samtidig som jeg virkelig ønsker å finne ut hva det er som skjer med kroppen min, og hvorfor jeg føler meg syk.  Finner jeg bare ut hva jeg selv kan gjøre, så skal jeg vinne over dette også. Helt klart. Og så håper jeg på medisinsk behandling.  Jeg er så spent!

God søndag til dere alle!

(Jeg ønsker ikke at noen skal forsøke å komme med meninger om hva det er som feiler meg).

Måltider for glutenintolerante – levert hjem!
Dinhelsemat.no

For many years I have been struggeling with som health issues that I have not talked about in social media. Time to share some more. I have blogged a lot about my neck injury from 17 years back, however, I also have a condition with many unspecific symptoms that I have probably been carrying for most of my adult life. It attacks me in waves and disappears again. In periods I feel relatively good, but in times when this condition is active, I can be rather immobilized and down. But I have managed to compensate. I have been in and out of hospitals for this over 2 decades – so far without answers or help. They do not seem to find any clear medical causes. And then you start to doubt and think you must pull yourself together. Because you can.

At 11 I wrote in my diary that I thought something was wrong with my body, but I did not know what. I still remember that. A feeling of numbness and stiffness in my legs. Trickeling feeling in the skin, loss of power especially in one leg. And a feverish feeling, kind of burning sensation moving around inside me. All of my body seems to be affected, and over the years it has worsened. And the last year has been bad, with very strong symptoms. 11 years ago it was similar, and one day I woke up totally stiffened. The diagnose was «Rheumatoid Arthritis», with following treatment. And then, 18 months later, the symptoms were suddenly gone, for no particular reason.

As many of you already now, I cling to my daily walks to stay fit. Good for my neck injury, and good for this other «condition». I do a lot of stretching, and still muscles and joints stiffened throughout May and June. But I have tried to compensate, waited for it to pass again. But it has not, has just got worse now in July. Mainly the legs being affected this time. Have had trouble walking at all. And I’m talking in past tense, because for some reason it disappeared again the other day. Only some minor symptoms left, not worth taking about. My legs are back!  (Hooray!)

Luckily I managed to get an appointment with a professor at the Norwegian University Hospital a couple of weeks back. A very open minded and listening man. He wants to take me in for a full examination in August or September. I’m excited and full of expectations. And afraid for what they might find. But hoping for some answers. I can fight anything as long as I know what it is. And, of course, I hope for some medical treatment.

Wish you all the best of Sundays.
Blogglisten hits

Livet til en empat – Life of an empath

En av de vanskelige sidene ved å ha denne «gaven» – er å være en empat. En empat er en person som føler emosjoner fra andre mennesker, fra sine omgivelser og som bearbeider dem som hun/han føler egne emosjoner.  Altså emosjoner fra andre føles eksakt på samme måte som egne. Det betyr at glede er glede, kjærlighet er kjærlighet, forelskelse er forelskelse, harmoni er harmoni, trygghet er trygghet og fred er fred. Det var noen av de gode følelsene. Så har vi frykt som føles som frykt, sorg som føles som sorg og alle smertefulle emosjoner som finnes der ute i verden. Det er tungt å bære for mange som har denne «gaven» – og mange av oss synes det er vanskelig å bære baksiden av medaljen. For mange jeg har snakket med er det vanskelig å skille sine egne emosjoner fra andres. For, helt ærlig, vi kan ikke skylde på våre omgivelser hver gang vi føler noe negativt. Det vil være lite innsiktsfullt og lite troverdig. Lite ydmykt.  Men en empat som konstant arbeider med å være i kontakt med seg selv, sin egen historie og bakgrunn- og som kjenner seg selv på godt og vondt vil være i stand til å skille sitt eget fra hva han/hun tar inn fra omgivelsene. Det å være en empat kan sammenliknes med å være et fint innstilt instrument som føler temperaturen i andres følelser. Mange empater isolerer seg og trekker seg unna andre mennesker. Mange har et instinkt på at det å gjøre andre «vondt» også vil være ubehagelig for dem selv- så de vil heller at andre skal føle fred, enn å gjøre noe som kan provosere frem andre emosjoner. Mange klarer ikke presset, og trekker seg helt vekk fra emosjonelle «kilder» som over tid blir for vanskelige å bære.  Dette har jeg skrevet mye om i boken min «Vindu mot en annen verden» (Cappelen Damm, 2014)

Being an empath is the hardest side of having this «gift». An empath is a person who can feel the emotions that other people do not reveal to their surroundings. These emotions are felt inside the empath like his/her own feelings. The exact same way.  This means that joy feels like joy –  love feels like love, infatuation feels like infatuation, harmony feels like harmony, safety feels like safety, and peace feels like peace. So far so good, because these are all good feelings. But there are so many other feelings. And the world is in turmoil and thus the pain in humanity is felt inside all human beings.  An empath will also recognise and feel the emotions of fear, sorrow, grief, bitterness, anger, dislike, jealousy  and so on. The «gift» is no longer felt as a gift, but a heavy burden that many empaths feel is hard to bear. Many I have spoken to feel it is hard to separate what they take in as emotional information about other people, and which emotions that are their own. Emotions they must take responsibility for on their own. Honestly, we can’t blame all negative emotions on our surroundings. That would be a total lack of insight and credibility. Lack of humility. However, an empath that constantly works on being in loving contact with own background and story will be able to separate her/his own emotions from emotional information they take in from their surroundings. Being an empath can be compared to being a fine tuned instrument that takes the temperature on  the emotions of other living creatures   – humans and animals. Because of the hard side of bearing this «gift», many empaths withdraw from the rest of society, and other people see them as different in some way. Many empaths would rather make others feel content, than to make others feel worse – they have an instinct that harming others energetically, also harms themselves. When they are tired out, they simply withdraw from the source of the emotions and take no action. I have written so much about this in my book that was published in Norway in 2014, by the publishing house Cappelen Damm – only in Norwegian. «Vindu mot en annen verden » – Title in English translated would be» Window into an other world».
Blogglisten hits

Våren, tid for å rydde litt i følelser – Spring is here, time to clear up your emotions

Våren er her, en tid hvor mange av oss bruker dagene til å rydde ut søppel og skrot fra hagene, skapene og lagerrommene våre. Følelsen av å kvitte oss med ting vi ikke lenger trenger, er både befriende og tilfredsstillende. Vi gjør oss klare til å plante nye frø i jorda, nye planter i potter og blomsterbed.

Men kanskje er det også en annen side med dette? Det er også viktig å stoppe et øyeblikk og legge fra oss følelsesmessig bagasje. Å gjøre opp en følelsesmessig status ved å se oss selv i speilet, se på hvem vi er, hvem vi har blitt og hvor vi kan forbedre oss selv, kan være ganske tøft for mange. Like fullt burde vi gå til verket og begynne å jobbe med oss selv. Våren symboliserer ny vekst, for mens vinterkulda har etterlatt jorda glatt og naken, kan vi nå gi oss selv en ny start og gjøre nødvendige endringer for å tilpasse oss det som skal komme.

Prosessen med å rydde bort gammelt skrot, er ikke bare en fysisk prosess, det er også en følelsesmessig reise hvor vi lærer oss selv bedre å kjenne. Og når vi lærer mer om oss selv og finner fred med hva vi ønsker å legge bak oss, kan vi også la det fare mykt og kjærlighetsfullt. Og mens det langsomt forsvinner ut av bevisstheten vår, glemmer vi faktisk hva som lå der og starter på nytt igjen. Akkurat som årstidene – en konstant forandring – livets hjul – følelsene våre – oss selv. Og vi MÅ tilpasse oss fordi verden rundt oss endrer seg stadig fortere. Og hvis forandringen omkring oss gjør vondt, må vi tilpasse oss det nye følelsesmessige terrenget og møte fremtiden og forandringene i bevissthet med kjærlighet og omtanke for oss selv og for våre felles venner og naboer som også er på reise gjennom årstidene.
Online trening med regelmessig oppfølging – Få din gratis måned her!


Spring is here and it is surely a time where many of us spend our days clearing out clutter from our gardens, cupboards and storage rooms. The feeling of getting rid of the stuff we no longer need is so freeing and satisfying. We are getting ready to plant new seeds in the soil, new plants in pots and flowerbeds.

But maybe there is another side to this? It is also important to take a moment and leave emotional baggage behind. Taking inventory of our emotional selves, by looking at who we are, who we have become and where we can improve ourselves can be very stressful for many, but nevertheless, we should get to it and start working on ourselves. Spring symbolizes new growth, because as the winter cold has left the soil bare and naked – we can now start over and make the changes as we adapt to what is about to come.

The process of clearing out old clutter, is not only a physical process, but an emotional journey- learning to know ourselves better. Learning more about who we are and finding peace with what we want to get rid of, and letting it go smoothly and lovingly. And as it slowly disappears from our contiousness, we actually forget about what was there before and start all over again. Just like the seasons- forever changing – the cycle of life – our emotions – us. And we HAVE to adapt, because the world is now changing so fast around us. And if the change we experience around us hurts, we have to change in order to adapt to the new territory. Let us all see the change of contiousness with love and compassion for ourselves and for the journey our fellow friends and neighbours are on.
Blogglisten hits
66B94BB8-1177-48FA-99AD79181AD35E8F-B5801FBA-A798-45CB-BC7B14E1D11A3F39