Is it all in the mind?

Så ble jeg bedre igjen. Som ved et » trylleslag» – og jeg tror ikke det har med at jeg ikke tenker riktig, at jeg ikke forsøker på riktig måte eller bruker tankens kraft feil. Jeg tror at kroppen min sliter med noe.  Noe jeg er disponert for. Men altså – som jeg sa, det forsvant like plutselig som det alltid gjør. Når jeg føler meg frisk kan jeg fortsette der jeg «slapp». Da er det viktig for meg blant annet å trene lett.

Overskudd og velvære

Jeg planlegger alltid turene mine ut fra tilgjengelig tid og fysisk kapasitet. «Tyve-tyve» begrepet kommer fra da jeg hadde problemer med å gå etter noen operasjoner i nakken for 16- 17 år siden. Da måtte jeg planlegge slik at jeg alltid klarte å komme meg tilbake til rullestolen. Jeg gikk f. eksempel to skritt fra stolen, og to skritt tilbake. Altså «to-to». Senere målte jeg minutter, «2-2».

I dag går jeg ofte «10-10» eller lengre hver dag. Litt avhengig av hvilken fysisk kapasitet jeg har, og hvor mye tid jeg har til rådighet Denne prosessen har tatt meg 17 år.

Det å gå, svømme, sykle, gjøre hagearbeid, husarbeid eller annen aktivitet – DAGLIG – kan være alt man trenger for å holde seg i form. Og for å gi kroppen litt ekstra å jobbe med som gjør den godt, trenger man ikke dyre klær, dyrt utstyr eller dyrt klippekort på helsestudio. For mennesker med fysiske begrensninger – sånn som meg – er lett trening og bevegelse uten belastning og uten smerter,  bare bra. Min erfaring er at bevegelse har vært bra for meg – alltid. Selv når jeg har hatt veldig lavt funksjonsnivå.

Jeg kan naturligvis ikke ta ansvar for hvordan du velger å utfordre deg selv. Men mitt ståsted er at alle bør forsøke å komme seg ut av godstolen og øke puls og sirkulasjon litt. Hver dag. Det være seg 10 – 10 eller 60 – 60. Eller noe helt annet. Men å gjøre det – that’s all in the mind.

Finn det ideelle hotellet på trivago
Søk blant over 700 000 hoteller!

And then it turned for the better again. As if I’d been touched by a magic wand. And I do not think it has anything to do with me not trying in the right way or being firm enough in my belief in the power of thoughts. I simply believe that my body is struggling with something – something my body has had a disposition for. But anyway, as I said, it disappeared again, just as sudden as it came. And then I can pick up where I left. And return to my daily easy workouts, that are so important to me.

Overskudd og velvære

I always plan my walks according to available time and physical form. The term 20 – 20 origins from the time after my neck surgery 16 – 17 years ago. I had to plan in single steps, to always be able to get back to my wheelchair. 2 – 2; two steps forward, and two steps back again. Later I started planning in minutes; 2 minutes forward – 2 back again.

Nowadays I often do 10 – 10, 20 – 20 or more, depending on physical condition and time available. It has taken me 17 years to get there.

Walking, swimming, cycling, gardening or housework, EVERY DAY, may be all you need to stay in shape. And to give your body a little extra to work with, a little energy boost, you don’t need expensive clothes, fancy equipment or a contract at a gym. For people with physical limitations – like me – easy moving around without any extra weight or any pain, is just good. Always. This kind of activity has always done me well, even when my physical abilities have been at a low.

Of course I can never take any responsibility for how you choose to challenge yourself. My main point of view is that everybody should try to get out of the sofa and increase puls and circulation for a while. EVERY DAY. Be it 10 – 10 or 60 – 60. Or something completely different. But doing it, that’s all in the mind!
Blogglisten hits

 

 

20-20

Det er bare så herlig å være i aktivitet. Og det er ikke mye aktivitet som skal til før det gir overskudd og glede. Personlig har det jo vært vanskelig for meg å «jekke» meg ned fra sykling, nedoverski, fjell-liv, ryggsekkliv, teltliv,  bålliv ved verdens ende, svømming, løping, dansing, isskøyter, rollerblades, ri på hest, padle, dykke – små og større ekspedisjoner. Med å jekke meg ned mener jeg at det tok meg 18 år å omstille hjernen min, til å forstå at jeg kunne være lykkelig uten alle disse aktivitetene – Jeg kunne gjøre ting i mindre skala og fremdeles føle meg lykkelig. Jeg kunne gå på kortere turer. Jeg kunne for eksempel gå på tur uten ryggsekk. Jeg kunne gå på ski, men i flatt terreng og med pulk til utstyret mitt. For det er mestring det dreier seg om. Og jeg vrei hjernen min i årevis med prøv og feil metoden for å finne gangbare løsninger med mitt nye ganske store handikap. Det å leve med et fysisk handikap er ikke så lett, men mottoet mitt er- selv om jeg måtte endre på mye, og ikke følte mestring ut fra mine tidligere variabler for mestring – så ble det likevel bra.   I perioder lå jeg på gulvet og ålte meg fremover på ryggen fordi jeg ikke klarte å reise meg. Når jeg ikke klarte å løfte barna mine da de var babyer, la jeg dem på et teppe og dro teppet forsiktig langs gulvet. Jeg kravlet og krøyp, ikke bare fysisk men også psykisk. Det var vanskelig å tro at det en dag ville gå bedre.  Men det var skrittene jeg tok, som jeg ville skrive om nå.    Jeg øvde meg på å gå like langt frem som tilbake.  Jeg kalte det for eksempel » 2 skritt frem – og 2 skritt tilbake» Så endret jeg det til minutter. Det ble til at jeg sa » 5 minutter frem og 5 minutter tilbake» Noen få skritt i riktig retning førte til slutt frem, selv om det tok tid. Så ble det til at jeg gikk en «20 – 20» eller en «60-60». Og det er ikke mange minuttene i hver retning som skal til før en tilfører mer glede, positivitet og energi. Rett og slett fantastisk.

Få ditt treningsprogram utviklet spesielt for deg og dine behov

Being physical active is one of the greatest things about life, and it only takes a few minutes in each direction to feel the reward of joy, energy and health! It took me years to realize and accept that I had to let so many of my favorite activities go; skiing, biking, horseriding, diving, climbing, trekking. All after a traffic accident and serious injury. And it took even more time to understand that I can still be active and happy – I just had to adjust and adapt to my new physical situation. Today I still try to do something every day. Short and easy, not too demanding. Two steps forward – two steps back again. 5 minutes forward – 5 minutes back again. Depending on how my day is, maybe a 20 – 20 or even a 60 – 60. Has taken me years to get there, however, it has all been worth it and more. It fills my life with positivity, energy and joy. Fantastic.
Blogglisten hits