Rollene våre – the roles we play

Det er frustrerende å vente på undersøkelse og behandling. Det mest frustrerende er tankene mine som ofte går til jentene mine, og til min kjære Ole. Uten hans støtte hadde jeg ikke klart alt jeg har klart de siste årene. Han har vært en fantastisk venn og kjæreste.

Og tankene går til alle rollene mine i livet. Hvordan den tilstanden jeg har, oppleves som så begrensende at det også utfordrer min rolle som mamma, som kjæreste, og også som venn. Det utfordrer meg også på jobb. Heldigvis har jeg veldig forståelsesfull mann – som støtter meg, også nå når jeg føler meg i dårlig form. Og jeg har veldig snille og forståelsesfulle venner og kolleger – Takk gode krefter for alle disse fantastiske menneskene jeg har rundt meg!

Online trening med regelmessig oppfølging – Få din gratis måned her!

Waiting is frustrating. Waiting for examination and treatment is even more frustrating. What frustrates me the most, is my own thinking and my own thoughts. At present they often wander to my girls, and to my dear Ole. Without his support I would not have been able to do what I have done in recent years. He has been a fantastic friend and life companion.

And my thoughts go to the different roles in life. How my condition often feels so limiting that it also challenges my role as a mother, as a partner, and also as a friend. From time to time it also challenges me at work. I feel very lucky to have an understanding husband, who also supports me on days when I do not feel so good. And I am surrounded by the kindest and most comforting friends and colleagues at work. Thanks to all good spirits for letting me have all these fantastic people around me!

Blogglisten hits