Åndenes makt til høsten


Høstens programmer ble presentert av SBS Discovery i dag. Det blir en spennende høst for mange kjente og kjære, men også for mange nye programmer. Også for Åndenes makt sin del-nye steder, nye saker og nye mennesker vil dukke opp på skjermen i høst. Dessuten blir det  litt mer fokus på menn – og en av dem møtte jeg på høstlanseringen i dag. Michael Winger- vår nye klarsynte mann på laget. Alltid veldig koselig å treffe Michael, og programleder Tom, naturligvis. Hvor de andre klarsynte hadde gjort av seg, er ikke godt å si <3 Men de dukker nok opp <3 Klemmer fra AK



Blogglisten hits

Livet endrer oss – walking on stage holding the hands of the little girl in me.

Når jeg vokste opp var jeg antakeligvis den mest sjenerte jenta på skolen. Noen dager var det så ille at det var vanskelig å gå gjennom en gruppe med elever. Jeg følte meg som den mest forsiktige og innadvendte jenta i hele Norge. Det var da jeg vokste opp. Jeg var ikke bedre enn noen annen. Heller tvert i mot.

Noen år senere deltok jeg i min første TV produksjon – bare fordi jeg har et fysisk handikap – en varig skade – og begynte å tenke på at dette var min eneste mulighet til å få meg en jobb – en inntekt- komme meg ut av trygde situasjonen. Men jeg ville egentlig ikke at noen skulle se meg som en klarsynt. Jeg var veldig nervøs og følte meg veldig liten. Frykten for å være synlig i den rollen jeg nå var i ferd med å gå inn i, var så stor at knærne mine ristet- noe som fikk hælene mine til å klapre mot gulvet. Da TV serien ble vist på TV var det 5-6 personer som visste om mine evner. Jeg trodde jeg var i ferd med å «dø». Men jeg fikk et grunnlag og startet å arbeide med noe som mitt handikap kunne klare. Rent fysisk, var det realistisk at jeg ville klare det.

I 2015 presenterte jeg pris til Beste Mannlige Skuespiller på scenen i Grieghallen foran et publikum på 1600 personer fra Norges TV bransje. Jeg husker at jeg gikk mot den røde løperen, og tenkte at jeg helst ville forsvinne fra situasjonen. Frykten fra skoledagene kom tilbake og jeg diskuterte med meg selv om det var noen vits i å gjøre dette. Jeg så ikke noe spesielt ved meg selv.  Mens jeg stod der og diskuterte med meg selv, i ferd med å ta runden ut i folke mengden og «forsvinne» – kom min pressekoordinator fra TVNorge – en fantastisk kvinne. Veldig varmt og flott menneske.  Hun sa til meg » Dette er jobben din- dette klarer du.» Og forsiktig geleidet hun meg på den røde løperen. Hun gikk ved siden av meg til jeg var på det røde teppet, og slapp armen min forsiktig da jeg var i gang med å gå. Det føltes ut som hun dultet meg varmt og forsiktig «på».

Foto: Se og Hør, Gullruten Grieghallen 2015

Noe skjedde den kvelden. Jeg mistet noe. En del av meg selv på den løperen ble borte. Da jeg stod i vingen noen timer senere, sammen med min kjære kollega, Lilli Bendriss, hennes gave er utrolig- fra Åndenes makt – programmet som går på TVNorge. Følte jeg ikke nervøsitet slik jeg vanligvis ville gjort. Magen min var ikke i ferd med å vrenge seg. Jeg følte bare glede. For meg var dette vanvittig stort. Jeg var ikke nervøs, selv om jeg noen timer tidligere hadde følt noe annet. Da jeg gikk på scenen holdt jeg en liten jente i hånden som syntes store menneske mengder var det versste hun visste.

I 2016 møtte jeg en annen fantastisk kvinne. Produsenten for den svenske TV serien «En Natt på Slottet » som går på TV4- Sjuan i Sverige. Jeg skulle nå være programleder for en hel TV serie- og samtidig fungere som klarsynt medium. Hvor ble nervøsiteten av?

Livet endrer oss, og bra er det. Gjennom vår egen vekst, og gjennom støtte fra mennesker som vitende og uvitende veileder og hjelper oss. Så det er mange flere. Men endelig fikk det lille barnet ro.  Ikke bedre enn noen andre, tvert i mot – bare ikke nervøs lenger. Ikke til å tro.

When I grew up I was probably the shyest girl at school. Some days I felt it was hard to walk through any crowd. I felt like the shyest and most introvert girl in all of Norway. That was growing up. I was no better than anyone else – on the contrary.

In 2007-2008. I participated in my first TV production – only because I have a handicap after an injury and came into this thinking it could give me a job – an income. But I really didn’t want to be seen as a clearvoiant. I was being nervous and feeling small. The fear of being visible in this role  was so great that my knees were shaking, thus my stiletto heels made  flickering noises on the floor. When the show was aired in 2008, I actually believed that I was about to «die».  I had anxiety attacks and feared walking out of the door, because someone could actually recognise me. Only 5-6 people knew about my clearvoiance before the show was aired. But I got a foundation to start working with something I could handle. And I didn’t «die»

In 2015 I was presenting best male actor on stage in The Norwegian Annual TV  Awards in front of an audience of almost 1600 people rerpresenting the TV industry in Norway.

I remember walking towards the red carpet. And thinking that I would rather disappear – than walk those few yards to the end in front of of all those cameras.  The old fear from my schooldays took it’s place and told me to go somewhere else.   My press coordinator from TVNorge, a fantastic woman- so warm and supportive, walked up to me and  told me «This is your job, you can do it» Gently she took my arm and «pushed» me softly onto the red carpet and the walk of …….. for me torment and pain.  I crossed a line – an emotional line.   I lost something. Something that I had been struggling with for years – The fear of being visible. For anyone to see me as I really am- a clearvoiant, an empath and a medium. The fear of anyone being angry at me for being just that. That old role from school and growing up. The shy personality had taken so much space.  I was so sick and tired of it.  As I stood in the curtains about to go on stage,  I realised I would normally feel sick – having my stomach turning upside down – but surprisingly I felt only joy. As I walked the stage I felt I held the hands of a little girl – the part of me that was terrified of huge crowds. Together with my fantastic colleague,  Lilli Bendriss,  her gift is amazing – from the TV show «The Power of the Spirits «- «Åndenes makt» on TVNorge in Norway – I felt only happiness. Not an inch in me felt nervousness.

In 2016 I met another fantastic woman, The producer of the Swedish TV Show «A Night at the Castle»  – » En Natt på Slottet» TV4- Sjuan.  As I tried out my first job as a hostess for a TV- show she and the rest of this crew supported me in standing firm in a new role.  Life changes us with the support of people who knowingly and unknowingly guides us. And there are many, many more. Thank God for that. Finally the little girl found peace.  Not better than anyone else- on the contrary! Just not nervous any more. Unbelievable.