De Sjelfulle, de på den andre siden – Stories from the other side

De på den andre siden kaller jeg for «De Sjelfulle» – og i kveld på Wenngarn Slott var det også noen som kom på besøk til gjestene mine.   Som vanlig var noen mer pratsomme enn andre. De bidro ihvertfall til at det ble en spennende kveld

I mostly refer to our friends «on the other side» as The Soulful. And we did have visitors tonight as well. Some more talkative than others. Anyway, they contributed to an exiting evening.

Rammene på Wenngarn er helt fantastiske. Slottet fra 800 år tilbake har mye gammel historie og bærer med seg en arv vi må respektere og være takknemlige for at vi får oppleve. Jeg blir så ydmyk over å få lov til å bevege meg gjennom lokalene, for her føler jeg for å være forsiktig med mine omgivelser. Bare sånn at slottet kan bevares i mange generasjoner fremover.  Tusen takk, Wenngarn for en fin kveld!

The backdrop Wenngarn Castle is fantastic. 800 years old it carries so much history, and a heritage we have to respect and be thankful to be able to experience. I feel humle just by being able to move through these rooms and corridors, and I feel responsible for preserving this location for future generation.

Nå gleder jeg meg til kurshelg – looking forward to weekend course now.

Slottsopplevelse med AK – The castle experience with AK


Vakre Wenngarn Slott i Sigtuna utenfor Stockholm!

For et sted! Historisk, magisk og fylt med energier og stemninger tilbake til 1100-tallet! Det er mange sjeler her fra den andre siden, og jeg gleder meg til å forsøke å lære bort litt av min kunnskap i helgen. Vi skal jobbe med vårt indre og hente frem våre evner og undre oss sammen – men vi kan ikke bare være åndelige, vi må spise god mat og drikke og kjenne på det å være i et felleskap med likesinnede mennesker. Og hvis kursdeltakerne vil, så kan vi gå inn på slottet på kvelden – for jeg har nemlig fått egen nøkkel……

Fredag 5.mai klokken 19.00 Foredrag «Historiene fra den andre siden»
Lørdag og søndag 6. og 7. mai Kurs i Intuisjonslære «Vi er mer enn du kan se»
For mer info send mail til event@annekristine.no

Symbolikkens språk – The language of symbolism in nature

Naturen viser oss tegn vi kan lese. Noen leser i kaffegruten, mens naturfolk og folk som er vant til å ferdes i naturen- har «lest» symbolikkens språk i naturen i alle tider. Jeg leser symbolikkens språk i naturen. Det er ikke sånn at – treet er formet slik, eller at den fuglen fløy opp foran oss som en styrt handling fra universet. Treet har alltid ligget der – og fuglen ville vært der uansett – MEN vi er i en tilstand der vi plutselig finner svar på det vi leter etter. Når symbolspråket viser seg for oss- står disse tegnene mer synlige for oss. Vi legger merke til dem på en annen måte enn alt annet rundt oss.

Fra mitt eget liv har jeg vært litt bekymret for noen ting som ligger foran meg i tid. Jeg har spurt etter svar inni meg, men ikke «sett» noe for min egen del. Mitt klarsyn har ikke villet gi meg noe, og svarene har uteblitt. Det klarsynet som ellers kommer  lekende lett til meg- har virket langt borte. Så spurte jeg om hjelp. Jeg ba om tegn for en ukes tid siden – og i går da jeg gikk tur oppdaget jeg plutselig alle trekantene rundt meg i naturen. De var «over alt».

Symbolikkens språk er universell men samtidig individuell. Tolkningene kan dermed være mange og varierer fra kultur til kultur.

Trekanten for meg symboliserer balansen mellom sjel, kropp og tanke. Det er noe hellig med trekanten. For meg betyr det gave, lykke og balanse. Når alle tre – sjel, kropp, tanke – møtes. Det betyr at det er balanse i vår materielle og fysiske verden, vår spirituelle og vår emosjonelle.  Det er balanse mellom kjærlighet, tanke og handling.  Alle hjørnene  i trekanten representerer samlet noe hellig. Som å tenke på et hellig sted i seg selv. Dette gjør disse tre punktene til en slags helligdom når de er i balanse.  Det betyr at englene, lysets krefter og det gode strømmer til hvert punkt i trekanten. Så en kan tenke klart – selv om en står midt oppi noe tyngre. Selv om stien en går på akkurat nå er noe steinete og tilsynelatende kan ha hindringer. For meg betyr dette «Ikke bekymre deg» og «Alt kommer til å gå bra»

Og tolkningene er sikkert mange. Men poenget er: Symbolspråket snakker alltid til oss slik at vi forstår hva som er betydningen.

Fredag 5.mai klokken 19.00-22.00 Foredrag Historiene fra den andre siden – Wenngarn Slott – Sigtuna – utenfor Stockholm – Kroner 600.- SEK

Lørdag og Søndag 6. og 7. mai Kurs i intuisjonslære «Vi er mer enn du kan se» Kroner 3800,- SEK

Studenter fra Norge som tidligere har gått på kurset vil få dette til halv pris.

For mer info send mail til event@annekristine.no

Nature shows us signs to read. Some read in used coffee mugs, while indigenous people and people living close to nature have read symbolic language in nature throughout the centuries. And so do I. Not in a way where I believe that a bird taking off or a tree formed in a certain way, are symbols controlled by the universe. The bird would have lifted off, and the tree has always been there. But YOU may be in a state of mind where you find answers. And being exposed to this symbolic language, the signs become clearer. In a way they stand out from the rest of the surroundings.

In my own life I have been worried about things ahead. Have asked for answers, but not been able to «see» for myself. My clairvoyance has given me few or no good answers. What normally comes to me very easily, has seemed far away. So i asked for help. And yesterday walking in the woods, I suddenly noticed the triangles surrounding med. Virtually everywhere.

The language of symbols is universal, still individual. Interpretations can be many and vary from culture to culture.

For me the triangle symbolizes balance between body, mind and soul. There is something sacred about it. And it means happiness and balance when these three, body, mind and soul meet. A balance between our physical, material and emotional world. Balance between love, thought and action. All corners of the triangel representing something sacred. The power of light anchoring in the corners of the triangle, enabling you to focus and think clearly, even if you find yourself in a difficult situation, on a rocky path with obstacles. For me the triangles say: «Do not worry – everything will be fine».

 

Interpretations may be many. The point being that the language of symbols does not always speak to us in clear words, however, you will always understand the meaning.

Fortsett å lese «Symbolikkens språk – The language of symbolism in nature»

Kurs 1 med AK «Vi er mer enn du kan se» – Course 1 with AK «We are more than you can see»

Wenngarn Slott

Nå er jeg snart klar for å reise til Stockholm for å holde kurs på Wenngarn Slott der vi spilte inn TV serien som gikk på TV4’s Sjuan høsten 2016 – «En Natt på Slottet» – sesong 3. Slottet ligger i historiske og vakre omgivelser  som har sine røtter tilbake til Høymiddelalderen (1100-tallet).

Dessuten en del av mitt hjerte ligger igjen i Sverige. Gleder meg til å komme tilbake!

  • Fredag 5.mai klokken 19.00 Foredrag «Historiene fra den andre siden»
  • Lørdag og søndag 6. og 7. mai Kurs i Intuisjonslære «Vi er mer enn du kan se»

For mer info send mail til event@annekristine.no

Preparing for departure for Stockholm and beautiful Wenngarn Castle, location for «A Night at The Caste» – season 3 – that was filmed last autumn and broadcast on TV4/Sjuan in Sweden. The castle dates back to medieval times and is situated in beautiful surroundings just outside Stockholm

Besides, Sweden stole a part of my heart last autumn; looking very much forward to returning now.

  • Friday 5 May, 19:00 hrs – Lecture «Stories from the other side»
  • Saturday 6 & Sunday 7 May – «We are more that you can see», 2-day courseFor further info, e-mail us at event@annekristine.no


 

Dagens tur – another daily walk

Taking a stroll with my amazing husband and kids. 💕Noen ganger altså. Har gått 4-5 km hver dag de siste ukene. Sammen med familien min. Det er viktig å huske hvordan det var da jeg begynte å gå etter ulykken – og så er det viktig å snu seg tilbake og se hvor langt man har gått, hvor langt en er kommet og hvem som har gått ved siden av. Mannen min har gått sammen med meg. Alle skrittene. Og jeg med ham. No wonder I love him and support him.

#kids #dailywalk #grønnestøvlenefrabokami #family #loyalty #dailywalk #husbandoftheyear #amazingkids #cuddlemuffindog #lovemyfamily.

Mønstre fra barndommen – The unwanted patterns from childhood

Tilknytningen vi har til andre mennesker er kanskje det som berører og vedrører oss mest. Kanskje spesielt i relasjonen vi har til de som står oss nærmest, men også i andre men like  fullt viktige relasjoner. 
Er tilknytningen god opplever vi oss ofte sett, hørt, akseptert, respektert og elsket. Er tilknytningen mindre god, skaper det nesten alltid et spørsmål om vi er nettopp det- Elsket.
Ønsket om å ha gode og tillitsfulle relasjoner til andre mennesker ligger så sterkt i menneskets natur, at jeg vil si at det kanskje er det som betyr aller mest for de aller fleste. I alle fall de fleste jeg har snakket med.
Noen mennesker bruker hele livet sitt på å forsøke å bli elsket og akseptert av andre. De har det ofte vondt. Følelsen av mislykkethet er ofte en følelse som er sentral. Spesielt mennesker som har spilt rollen som «det sorte fåret», «den usynlige», «psykologen», «offeret», «den slemme», «den snille», «hjelperen», » flink gutt/pike» og «klovnen» i oppveksten.
Det finnes utallige roller som tildeles de fleste personer når de vokser opp. Og helt sikkert flere enn jeg har ramset opp her.
Disse rollene tar de fleste med seg inn i sine voksne liv. 
Mange kommer etter hvert til en erkjennelse av at de må løsrive seg fra forstivnede mønstre og roller som ikke lenger fungerer for dem. I denne prosessen er det mange mennesker som nå har det så vondt at de gir opp gamle handlingsmønstre. De forsøker noe nytt.
Ved å spille rollen som «seg selv» – begynner flere og flere å se at kjærlighet til seg selv er svaret. Ved å elske seg selv, for den de er med de kortene de har fått utdelt. Med alle deres feil og mangler, styrker og svakheter. Med all deres bagasje eller mangel på bagasje. Med deres annerledeshet og særtrekk. Med deres gode og dårlige dager – kan de begynne å få en god tilknytning til seg selv. De kan dermed begynne å se på seg selv med kjærlighet. Dermed ser de på omgivelsene sine med helt nye øyne.

Kjærlighet skaper forløsning av det meste som ligger som smertefulle blokkeringer inni oss.
Og når vi elsker oss selv, slik vi faktisk er og ikke forsøker å være sånn som vi tror vi må være for at andre skal elske oss – finner vi kilden til vekst, visdom, aksept, trygghet, forståelse, glede, harmoni og kjærlighet.

Som fugler som flyr med vinden er også kjærlighet en kraft som i sin form er så egenrådig og så selvstendig at den kun kan pleies gjennom nøye observasjon og undring. Love your self. 

The affiliation we have with other people may be the one that touches and concerns us the most. Perhaps especially in the relationship we have with those closest to us, but also in other but equally important relationships.
Is the connection good, we often feel listened to, accepted, respected and loved. If the connection is less good, it’s almost always a question if we’re just that- Loved.
The desire to have good and trusting relationships with other people lies so strongly within the human nature, that I want to state that I think it may be the most important emotional need to  most people. In any case, most I have talked to.
Some people spend their entire lives trying to be loved and accepted by others. And some of them tend to often get hurt. The feeling of failure is often a central feeling when relationships doesn’t playout smoothly. In particular this is often the case for people who have played the role of «the black sheep», «the invisible», the «psychologist», the «victim», «the bad one», «the good», the «helper», «good boy / girl» In the upbringing.
There are countless roles that are «assigned» to us when we grow up. And surely more than I’ve come up with here.
These roles we are assigned to are hard to get rid of, and we bring them with us into our lives as adults. And we keep on doing the same over and over again. For what we really learned was to play the same role in any close and intimate relationship. The patterns are repeated in circle after circle.
Many people eventually come to the realization that they have to detach themselves from reinforced patterns and roles that no longer work for them. In this process, many people now feel so strongly that they must give up old patterns. They try something new.
By playing the role of «self» – more and more people are beginning to see that love for themselves is the answer. By loving oneself, with the cards they have been dealt through life. Seeing whp they are. With all their mistakes and shortcomings, strengths and weaknesses. With all their luggage or lack strengths . With their differences  and distinctive features. With their good and bad days – they can start to get a good connection with themselves. Thus can they start looking at themselves with love,  and  they look at their surroundings with brand new eyes.
Love creates healing for the blockages that lies within us. For the uncontious need to repeat unhealthy patterns.
And when we love ourselves, as we actually are, and do not try to be like we think we must be for others to love us – we find the source of growth, wisdom, acceptance, security, understanding, joy, harmony and love.
Like birds flying with the wind, love is also a force that in its form is so self-sufficient and so independent that it can only be cared for through careful observation and wonder.
Love your self.

 

Finn et hjem i ditt hus – Find a home in your house

Finn et hjem i ditt hus. Refleksjoner 💕I dag leste jeg et dikt om kjærlighet – og dette fikk meg til å tenke på følelsen av å føle meg hjemme i meg selv -det å ha et hjem i et  hus – i sjel og hjerte. Hvor fortiden og nåtiden er synlig for meg. Det å stå stødig, ettersom jeg tror på det å se innover, og at det å bringe det hele til overflaten er en kontinuerlig prosess. Det gjør meg sterk. En prosess som aldri slutter. Dette finnes i livet som en syklus som aldri ender. Elske prosessen. Omfavne hver sving og liten vri som viser seg. Jobbe hardt. Å være ærlig og ydmyk. Sterk. Å vite at bevissthet er en bevegelig tilstand, og at vi alle deler det samme universet- om vi liker det eller ikke. Derfor bør vi alle slutte fred med oss ​​selv. Tilgi og gi slipp på bitterhet og smerte. Leve i øyeblikket og la frykten for morgendagens utfall ikke ødelegge kjærligheten for denne fantastiske reisen. Mot våre edle mål til stort og smått. Snu på steinene på vår vei, meter etter meter. Og la målet vårt stå foran oss som urørlige magiske drømmer. Fortsette å elske oss selv, selv for våre dummeste feil. Be om at skiftet av bevissthet i verden vil symbolisere det gode i mennesker, og at alle mennesker på jorden er en del av det samme skiftet. Skiftet av indre bevissthet – slik at verden kan bli et bedre sted. Et mer kjærlig sted. Finn et hjem i ditt hus. Elsk deg selv.

💕I read a poem about love – and it made me reflect further on feeling at home in my self- having a home and a house in my soul and my heart. With past and present visible. Standing firm, as I believe in looking in , and that bringing it all to the surface is a constant process. Only making me strong as a rock. A process never ending. Life’s endless cycle. Loving the process. Embracing every turn and twist. Working hard. Being honest and humble. Strong. Knowing contiousness is a moving condition and we all share the same universe wether we like it or not. Therefore we should all make peace with our selves. Forgive and let go of bitterness and hurt. Live in the moment and let fear of tomorrow’s outcome not ruin the love for this wonderful aspect of working hard towards precious goals. Turning the rocks on our path, stone by stone. And letting the goal stand before us as untouchable magic dreams. Love our selves, even for our most stupid mistakes. Praying that the shift of contiousness in the world will symbolize more good in humans and that everyone on earth is part of the shift. The shift of inner contiousness – so the world can be a better place. A more loving and accepting place. Find a home in your house. Love yourself.

Noen steder er nærmere himmelen enn andre- Some places are closer to heaven than other

Nylig hadde jeg noen fantastiske dager oppe på Hardangervidda, et av Norges høyeste viddeområder. Freden og roen, og den fantastiske følelsen av å gå i timevis i det overveldende landskapet, kan egentlig ikke beskrives med ord. Men det er påfyll av energi på det aller beste, og en uimotståelig følelse av å være nært alt som virkelig betyr noe.

Å være aktiv er for meg en del av det å være spirituell. Det er en del av det å se på kroppen som et tempel som må pleies. Om du går på korte, daglige turer – eller lengre ekspedisjoner – bare det å være aktiv skaper indre fred. For følsomme mennesker med sterk intuisjon, kan det ofte være problematisk å «stenge av» strømmen av informasjon. Fysisk aktivitet er en god måte å «jorde» seg selv på, og du får samtidig tid og rom til å være bare deg selv.

Just recently I had an amazing couple of days at one of Norways higheste plains, «Hardanger Vidda» – The peace, the quiet, and the personal fullfillment of walking for hours in that large landscape can never be described fully with words. My fuel, my energy boost at the least, and at the most a feeling of being closer to all that really matters. Being active is part of being a spiritual being. It is part of taking responsibility for the temple your body is.  Whether you do short daily walks, or go on longer expeditions – being active creates inner peace. For people being highly intuitive and having problems «shutting off» their intuition from serving them unwanted pieces of information – being active is only one of many ways to ground your self – and giving yourself the opportunity to – be you.

 

My #dailywalks – daglige turer

Jeg går daglige turer, uansett hvor jeg er. Noen ganger to ganger om dagen. For 18 år siden brakk jeg nakken, og den måtte stabiliseres med 2 plater og 10 titanskruer bak i hodeskallen og øverst i nakken. Før det var jeg danser, og en svært aktiv person. Jeg elsket for eksempel å gå på ski. Langrenn, Telemark – og av og til nedoverski. Jeg holdt på med «roller blades», svømming, dykking, og jeg elsket å gå i fjellet – Jeg ønsket å prøve på nesten «alt». Jeg levde et aktivt liv, som de fleste andre jeg kjente rundt 30 med livet og drømmene sine foran seg. Og plutselig var mitt liv over. Den fysiske smerten var så overveldende at kroppen føltes som et fengsel hvor jeg ikke lenger ønsket å være. MEN, jeg ga ikke opp. Sakte, skritt for skritt, overvant jeg frykten for å bli stengt inne i min egen smerte for resten av livet. Jeg tok ett skritt – så ett til, og jeg bestemte meg for at så lenge jeg kunne gå «frem», så ville jeg også være i stand til å gå «tilbake». I begynnelsen gikk det særdeles sakte. Og jeg kunne bruke mange minutter på noen få skritt, før jeg måtte snu og gå tilbake. Jeg målte aldri distanse, bare tiden det tok før jeg måtte snu. Jeg kalte det «3 frem – 3 tilbake» eller «5 frem – 5 tilbake». Ettersom tiden gikk, og måneder ble til år, kunne jeg gå lengre og lengre tidsvinduer. Og nå, 18 år senere, er turene mine «2 timer frem – 2 tilbake» eller «35 minutter frem – 35 tilbake». Men det var langt fra lett. Jeg måtte endre alt jeg hadde lært om hvordan man lever et godt liv. Måtte forandre meg selv. Et skritt av gangen er alt som trengs for å komme forbi de omstendighetene som måtte hindre eller skremme deg også. Et skritt av gangen. Nå er jeg nesten femti år gammel og går fremdeles. Jeg er så takknemlig.

I go for walks regularly, anywhere I can. Sometimes twice a day. 18 years ago I broke my neck and had it stabilized by 10 screws in titanium and two plates in the back of my scull and upper neck. Earlier I had been a dancer, and very active. For instance I loved skiing. I did cross-country, and Telemark and the occasional downhill. I went roller blading, swimming, scuba diving, hiking in the mountains – I wanted to try it all. I lead an active life like anyone else I knew that were 30 years old and had their life and dreams for the future ahead of them. My life was literally over. My physical pain was so tremendously overwhelming that my body felt like a prison I no longer wanted to remain in. BUT, I never gave up. Slowly step by step, I managed to overcome my fear of being forever imprisoned to life by pain – I walked one step, and another and decided that as long as I could walk one distance «From», I had to be able to walk the same distance «back». In the beginning I walked very slowly. And the minutes passed by with only a short distance behind me, before I had to return. I never measured the distance, only the time passed before I had to return. I called it «3 minutes – 3 minutes» or, «5 mintes – 5 mintes». As time passed, and the years went by I was able to walk for longer and longer distances. And today after 18 years, I am totally pain free – and my walks are «2 hours- 2 hours» or «35 minutes – 35 mintes». But, it was’nt easy – I had to change my ideas to how I did things in order to live a good life. And I changed. One step at a time is all you need to get by those circumstanses that might frighten you or scare you. One step at a time. At nearly fifty years old, I still walk.
Thank God.

Blogglisten hits