God heks – bad heks

Det føles alltid godt å få positive bekreftelser på at en er god. Det å leve med «bad heks» – stempelet er tøft. Å bli misforstått og få motstand på grunn av sjalusi og jantelov er også vanskelig – men til slutt blir man herdet. Ikke hard, i et kynisk perspektiv – men bare ekstremt påpasselig med hvem man deler sin varme, tid og energi med. Det er ingen vits i å bruke tid og energi på mennesker man føler liten eller ingen glede med. Med mennesker som har lite positivt å komme med og som reagerer negativt og misforstår den vi er som person – til slutt sier det stopp. Det å bli sett på som snill og god blir dermed en opplevelse av lykke som ikke kan beskrives riktig med få ord. Å være omringet av en hær med snille, omtenksomme, morsomme mennesker gjør det dermed enkelt å slappe av og være seg selv.  Man blir møtt med varme, åpenhet, kreativitet og ikke minst høflighet og snillhet.  Det er en befrielse å kjenne på at en ikke trenger å legge seg på et mentalt og emosjonelt nivå en ikke føler seg hjemme i, eller en omgangsform og kommunikasjon som føles som en for liten hanske. Eller et terreng man føler seg helt tilfreds i. Det er så befriende å være sammen med mennesker som man rett og slett «klikker» med. Det gir så mye glede. Og glede vil man alltid ha mer av.

Alt til studiestart
Dustin home

Svakt husker jeg det motsatte. Alle de gangene hansken føltes så alt for trang og liten. Som om man sitter med en tvangstrøye på, og bare lengter etter å få påfyll. Positivt påfyll. Venter. Skjønner til og med at de misforstår. At jeg er styrt av andre krefter. Blir til slutt så slitsomt at man ikke gidder å prøve  å forklare en gang. Ingen vits. Mottakerne er på en annen kanal. «Bad heks» – stempelet kan jeg godt leve med. Selv om det er ubehagelig, bryr jeg meg ikke lenger. Men «god heks», det føles så mye, mye bedre – det gir en enorm boost å være sammen med mennesker som ser de gode sidene våre. De som ser at vi forsøker så godt vi kan ut fra våre forutsetninger og med den kapasiteten vi har.

Det føles godt å bli møtt med forståelse, varme og empati. Med humor og vennlighet. Det føles godt å føle man har en klase mennesker rundt seg. Sin tribe. Noe gjenkjennbart i alle ansiktene selv om jeg ikke kjenner alle like godt. Noen har jeg kjent et helt liv, andre har jeg nettopp møtt. Innerst inne bare vet jeg det. My tribe. Det er rett og slett godt å være sammen med mennesker som man deler de fleste verdier med. Og det er disse verdiene som  knytter min lojalitet til dem. Og følelsen jeg har inni meg – at man vil være mer sammen med folk som gjør en glad. Og da akkurat da… kan man ta seg i å oppdage at hansken – den passer. Sammen med flere og flere. Og det har blitt ringer i vannet av dette. Synergieffekten blir så positiv at hvert møte forsterkes inn i noe nytt. Gledelig, kreativt og inspirerende. Og livet blir helt magisk! HELT. Det er lett å være menneske når man kan være seg selv.

På grunn av alle disse gode mennesker både privat og profesjonelt – ringene i vannet av gode energier rundt meg – denne positive synergi effekten – så har dette ført til veldig mye bra- blant annet at jeg er blitt nominert til årets beste kvinnelige programleder i Sverige for min jobb som programleder TV4 og Sjuans En Natt på Slottet. Om du vil stemme på meg kan du gjøre det ved å trykke på denne linken her:

Nominer dine favoritter her:

Jeg når sikkert ikke opp blant de fire som får flest stemmer under prisutdelingen «Kristallen» (Sveriges TV og film prisutdelingen) som går av stabelen 1.september. De fleste av de svenske nominerte fortjener den mer enn meg. Det er så mange flotte kvinner som er programledere i vårt naboland som fortjener dette mer! Men jeg ble så glad likevel. Virkelig glad!!

Endelig passer hansken – og så sier det «klikk» ganske mye om dagen. Pur glede.

Klem AK

Receiving positive confirmation always feels great. Living with a «bad witch» mark can be tough. Being opposed and misunderstood over time hardens you. Not in the cynical sense, however, you become extremely cautious and selective regarding whom to share your energy with. As a consequence being seen as kind and good gives a feeling of extreme happiness and makes you feel you «fit in». And being surrounded by a small army of good, fun and kind people makes it very easy to relax and show your own inside.

From time to time I live very well with the «bad witch» mark. However, being the «good witch» is just so much better. When met with joy, empathy and positivity I thrive. There is something recognizable in every face. My tribe. We share values, there is a mutual loyalty, and we just enjoy being together doing great things. Some I’ve known for most of my life, some are new to me. They are still my tribe.

These good people, private and professional relations, have led to me being nominated as best female hostess of the year in Swedens TV awards «Kristallen». I realize that many of the Swedish nominees deserve this much more. Still – you may vote by following the link below:

Nominate your TV4 favorites here

Hugs. AK

Eventyret som aldri slutter – The neverending story

Det er to ting som opptar meg veldig.  Det ene er tankens kraft og det andre er ubetinget kjærlighet til oss selv. Tankens kraft er ment som et indre verktøy vi kan bruke for å se for oss hvordan fremtiden vår kan bli. Den har helt klart begrensninger i når det gjelder å endre ting akkurat her og nå. Likevel rommer  konseptet og selve ideen om at vi kan påvirke fremtiden vår ved bruk av vårt indre, både styrke og håp. Verktøyet er enkelt. Kort fortalt: Vi bruker våre evner til å visualisere ønsket fremtid. Dette skal vi se for oss så ofte som mulig, helt til vi tror på det vi har visualisert. I spirituelle miljøer tror man at det man visualiserer ofte nok, vil skape en følelse av velvære, så sant det vi visualiserer er noe vi forbinder med positive følelser. Vi vil føle kjærligheten hver gang vi ser for oss vår drømmepartner. Likeledes vil vi føle gleden når vi klarer å for eksempel gå igjen etter en skade som har satt oss ut av spill. Kritikere vil vel kanskje si at vi ville truffet drømmepartneren uansett om vi hadde visualisert eller ikke. Likeledes ville vi ha klart å gå igjen etter skaden – fordi fysiske sår har en tendens til å leges. Det samme gjelder for emosjonelle sår, mener noen. De som tror på tankens kraft, sier at det er følelsene vi føler som tiltrekker oss det vi ønsker. De positive følelsene er ladet med energi. Det er denne energien som manifesteres inn i virkeligheten. Det er denne som gjør oss i stand til å skape eget liv. Vi bestemmer selv. Vi er ikke ofre. Ut i fra begrepet om at «like energier tiltrekker likt.»

VITA.NO
Fri frakt ved kjøp over kr 599!

Motsatt  skal  tankens kraft også virke for negative følelser- for de er jo også ladet med energier. Eller? Tiltrekker vi oss ikke fremtiden ut fra «likt tiltrekker likt begrepet»?

Hva når vi er bekymret for fremtiden da?

Bodycare.no

Det er her mange har følt seg mislykkede i sine forsøk på å bruke tankens kraft. Når vi er triste, oppgitte, redde og bekymret – because «life happens»- er det vanskelig å  tenke positivt og føle gode følelser. Det er akkurat her konflikten ligger. Hvordan føle gode følelser, se for seg et lykkelig utfall når man sliter her og nå?

Ubetinget kjærlighet gir oss mulighet til å elske oss selv akkurat som vi er. Når vi er triste, så tillater vi oss selv å være akkurat det – og trøster oss selv med indre dialog og ved å f. eks kontakte omsorgsfulle mennesker som støtter oss i en vanskelig periode. Eller noe annet som  hjelper. Kanskje tillater vi oss å akseptere tårene som triller fordi vi trøster oss selv?  Når vi er redde så søker vi kanskje å trygge oss selv. Når vi bearbeider vonde fortidsminner så tillater vi oss selv å gå gjennom vonde minner og kan klare å komme videre, slippe de vonde minnene ut av fengselet vi har holdt dem i. Med ubetinget kjærlighet til oss selv kan vi tilgi og gi slipp. Vi kan starte på nye kapitler i våre liv.  Tankens kraft er et verktøy for å endre  hvordan vi ser på fremtiden vår. På tross av hva vi tidligere har opplevd. Den kan brukes hånd i hånd med ubetinget kjærlighet til oss selv og vår egen historie.  Tankens kraft for fremtiden og ubetinget kjærlighet for å hjelpe oss når livet er tungt her og nå- OG – når vi bearbeider fortiden.

Jeg tror på tankens kraft – mange vil kanskje si at de som bruker tankens kraft og levde ut sine drømmer, ville klart det uansett. Men gode drømmer om fremtiden har aldri skadet noen. Heller ikke håp om en god slutt på eventyret man befinner seg i på livets scene. Uansett hva som skjer her og nå – og uansett hvor du kommer fra: Se for deg den lykkelige fremtiden med deg selv som hovedrolleinnhaver!

(P.S Idrettsutøvere har brukt visualiserings teknikker hyppig i flere år for å nå sine mål i fremtiden. Skader ikke å prøve)

Klem AK

Two things often occupy my mind. One is the power of thoughts. The other, unconditional love for ourselves. The power of thoughts is an inner tool meant to be able to visualize your future. There are some limitations, of course. However, I love the idea that you may influence your own path through inner strength and hope. In short: Visualize the future you wish for, and repeat that until you actually start believing in that vision. In spiritual spheres we think that will create a positive flow within you that may actually influence your path going forward and increasing chances of your dream coming true. Sceptics will counter that you follow your decided path and become a product of your actions, no matter what. We believe that positive thinking creates a positive flow of energy that enables you to attract what you wish for and contribute to creating your future. You are not a victim – you decide yourself.

VITA.NO
Fri frakt ved kjøp over kr 599!

How about the opposite? Do negative thoughts attract negative processes? What then when we worry about the future?

Unconditional love is all about loving yourself as you are. When you are sad, you allow yourself to be just that, and you comfort yourself with inner dialogue or by staying in touch with caring people that support you through hard times. Maybe just accept the tears flowing and let go of the feeling? When afraid, you seek safety. When working your way through memories from the past, you allow yourself to relive them to be able to let them out of their prison and let go. Unconditional love for yourself allows you to forgive and let go. Start new chapters. And the power of thoughts is a tool that may help you change the way you see your future. These two go hand in hand, and you may choose to use them to influence how you live and what your future looks like.

Bodycare.no

I believe in the power of thoughts. Good dreams for the future have never hurt anyone. Neither have hopes of a happy ending to your personal fairytale playing out on the stage of life. No matter what happens here and now – no matter where you come from, visualize a happy future with yourself as the main character.

Hugs. AK

PS: Athletes have been using visualizing techniques for years to achieve their goals. Will not hurt you to try.
Blogglisten hits

Kontakten med de Sjelfulle – We love the daffodils

Helt siden jeg var liten hadde jeg opplevelser ved at jeg så skikkelser som ingen andre så- og hørte lyder (også stemmer) som ingen andre hørte. I det hele tatt har jeg forholdt jeg meg til to verdener så lenge jeg kan huske. Det gikk en stund før jeg oppdaget at resten av verden (det var i hvertfall mitt inntrykk) ikke opplevde det samme som meg – og da jeg kom i tenårene, begynte jeg å holde mine opplevelser hemmelige. Jeg ville ikke at noen skulle se på meg som annerledes.

Nå har det endret seg. Jeg bryr meg ikke om det faktum at jeg er meg selv. Jeg har fremdeles opplevelser som ikke er viljestyrte  – hvor jeg ikke aktivt går inn for å – eller – tenker på at jeg skal, oppleve aktivitet rundt meg, men «det skjer likevel» – Som noe rundt meg jeg ikke selv styrer. Det eneste jeg kontrollerer er mine holdninger til min evne til å oppfatte dette. Jeg styrer også mine holdninger til meg selv og hva som bor inni meg.  For meg er dette en naturlig del av min personlighet – ja, for det er sånn jeg velger å se på dette, en egenskap som er en naturlig del av det å være menneske ( og dyr ) – det er noen mennesker som har evne til å oppfatte aktivitet ganske mye – dvs uten å anstrenge seg. Og så er det mennesker som kan dette hvis de anstrenger seg en hel masse på å «slappe av» eller komme i rett modus innvendig-  Men jeg tror at alle kan litt. Til og med de som ikke tror at det finnes mennesker som kan dette her, kan litt. De må bare lære hvilken del av seg de skal bruke. Også de som avviser dette helt.

Dette styres nemlig ikke av om vi tror eller ikke. Det har programmet Åndenes makt (TV Norge) dokumentert opptil flere ganger gjennom over 100 episoder gjennom mange mange år. Dette styres av at det finnes en aktivitet rundt oss- enten vi tror eller ikke, og vi har alle evne til å oppfatte denne aktiviteten i større eller mindre grad. Jeg mener at det å oppfatte åndeverdenen er en personlig egenskap som alle mennesker har med seg fra fødselen.

Å oppfatte denne type aktivitet er en naturlig del av det å være menneske. Ikke noe overnaturlig i det hele tatt. Jeg anser jeg det ikke for noe farlig eller skummelt ved en personlig egenskap som folk har hatt med seg til alle tider. Vi har alle hørt historier fra mennesker som har opplevd «noe». Kanskje opplevde vi selv «noe» da vi var små, men lærte å avfeie det ved at det var innbilning eller oppspinn. Alle har hatt opplevelser på dette området, eller hørt om noen som har hatt opplevelser – en eller annen gang.  En personlig egenskap på lik linje med å kunne klatre. Eller være musikalsk. Eller lære seg forskjellige språk. Alle kan disse tingene. Noen lærer seg disse ferdighetene lekende lett, mens andre må trene, ha veiledning, hjelp og verktøy for å komme i gang. Men alle må øve og ha interesse for områdene for at de skal bli flinke. De kan bli kjempe gode!

OG så er det sånn – at om en har en personlig egenskap som man undertrykker på grunn av holdninger eller samfunnet man lever i sine normer – blir egenskapen borte da? Slutter man å ha det talentet da? Eller fortsetter man å ha en egenskap, som man undertrykker, undertrykker og fortsetter å undertrykke? Hva skjer med oss om vi undertrykker en personlig egenskap som vi ikke kan noe for at vi har. En egenskap som er der enten man vil eller ikke? ? Hva skjer med oss om vi tror på de som sier at det ikke er riktig at vi ser flyvende fugler på himmelen. Slutter vi å se dem da? Er det riktig at en liten gruppe mennesker skal definere for oss andre hvilke talenter det er «riktig» å utvikle?  Jeg bare spør. Jeg tror ikke det er riktig.

Glem de andre et øyeblikk. Jeg vil heller fokusere på noe langt viktigere. Det å se flyvende fugler på himmelen, høre musikken i stemmen til et menneske som snakker. Det å kunne «høre melodien» i stemningen som en person avgir, selve energi avtrykket til andre mennesker – det å kunne føle følelser, se fargespillet rundt seg og oppfatte vinden som blåser som et lite orkester. Å føle at man har en kontakt med noe guddommelig i kraft av å ha en personlig egenskap. Å føle nærvær av noe som kan gjøre oss ydmyk og undrende over at det er noe dere ute som er større enn oss – det er langt viktigere.

Så mange prestekrager  det finnes på en eng.  De ser tilsynelatende helt like ute – men det er de jo ikke. Vi er alle enige om at de faktisk ikke er like i det hele tatt når vi ser etter en gang til. Det er mangfoldet vi elsker.

Sånn. Nå er jeg så vidt begynt.

Starting already as a kid I experienced things. I could see images that nobody else could see; I could hear sounds that no one else could hear. In fact, I’ve been connected to two worlds for as long as I can remember.  And it took me some time before I realized that these were things that only I experienced. As I became a teenager I started to try to surpress my abilities, because I did not want other people to see me as different.

Now this has changed, and I have accepted this as being a part of myself. I still experience contacts and activities not controlled by my own will, and not initiated by me. It’s just a part of my personality. A natural part of being a human being (or an animal). I believe that some people have the ability of taking in these things completely effortless; others have the ability, but they have to work to get into a state where they can connect. But I think that all of us have a bit of this ability within us. Even those of us who totally reject it. We just have to learn which parts of ourselves to use; how to connect.

This is not controlled by whether we believe or not.  The TV show Åndenes Makt (The Power of the Spirits) has documented that many times throughout more than 100 episodes over many years. This type of activity surrounds us, whether we believe in it or not. And we all have the ability, more or less developed, to feel it and experience it. I consider that a personal attribute that we are all born with.

To be able to take in activity from the other side is for me a natural part of being a human being, and not something strange or supernatural. And how can a personal attribute, that people have been equipped with through centuries, be intimidating or dangerous? We have all heard stories about people who have experienced «something». Maye be have happenings stored ourselves, from when we were kids, that were swiped under the carpet as fiction. Everybody has experiences in this field, or has heard about someone who has had. I see this as a personal attribute, in line with being able to climb, being musical or learning languages. We all have these abilities, but some learn to handle them easily, while others need training, coaching and tools to be able to master them.

AND then – if you possess a personal attribute that you surpress because of the expectations and norms of society – does that make the attribute disappear? Do you stop having that talent? Or will you still walk around with this special personal attribute that you surpress out of fear or being perceived as different? What will happen if we start believing people who claim we cannot see birds flying? Are we going to stop seing birds? Is it right that one group of people are to define which personal attributes to train and develop? I merely ask the question because I do not believe it is correct. 

Forget the others for a moment. I would like to focus on something far more important. Being able to watch the birds in the sky, to be able to hear the melody and the energy from another person – another human being’s actual energy footprint. To be able to feel emotions, seeing the colour spectrum around you, feeling the wind blowing like a small orchestra, that you are in contact with something divine, empowered by having a personal trait. Feeling the presence that can make us humble and wondering about why we are here. That is far more important.

So many daffodils there are in one field. At first glimpse they look completely the same. And then they are not. We all agree that they are in fact not the same at all when we start looking into the depths of each one. It’s a diversity we love.

This is the start, more to come…

 

Blogglisten hits

 

Når kroppen ikke fungerer – When my body doesn’t do what I want it to

I over to tiår har jeg gått inn og ut av helsevesenet. I to forskjellige land for å forsøke å få hjelp for mine plager – som hver og en har blitt sett på isolert av behandlerne – jeg tror ikke egentlig at de mistror meg, men følelsen av å ikke bli trodd eller tatt på alvor, vokser for hvert eneste møte – der man opplever at den som sitter på andre siden av bordet, kun forsøker å bekrefte og eliminere symptomer i stedet for å finne svar og se alle symptomene samlet under ett.

Ett eksempel på dette er at jeg ofte har dobbeltsyn og ikke klarer å fokusere blikket  når tilstanden min er aktiv. For noen år siden ble jeg sendt til øyelege med dette problemet, men det ble ikke gjort noen funn. Nå kan det se ut som om disse symptomene ikke er noe som skal sees på isolert, men som kan være del av et større bilde – som med alle de andre plagene.

Etter uttallige møter med forskjellige leger og spesialister, begynner man å resignere. Blir fryktelig lei av å fortelle den samme, lange historien enda en gang. Og man bruker etter hvert masse kraft på å ta seg sammen. All kraft går etter hvert med til det – ettersom symptomene bare har blitt sterkere og sterkere – spesielt når jeg ser tilbake på det siste året. Og når det ikke går an å ta seg sammen lenger, fordi kroppen gjør ting som du ikke lenger klarer å styre med viljen…….da er det bare å heise det hvite flagget og si fra om at NÅ – nå holder det. Hjelp meg!

Så treffer jeg først en almennlege som er veldig flink og snill – og nå en spesialist som tar dette på alvor- ser problemene samlet.  Tenker helhetlig og bredt- og som responderer. Nå venter jeg på innleggelse på sykehus i midten av august. Jeg er så takknemlig. Og samtidig engstelig på grunn av plager som kommer og går- kroppen er i endring – Ikke synlig utad  lenger slik det var for noen dager siden – da beina ikke virket som de skulle – Likevel er jeg litt engstelig for symptomer kommer og går. Jeg fikk svar fra legen i dag. Tror de forsøker å få plass til meg i midten av august. Passer i min kompliserte kalender,  siden jeg akkurat da vil komme fra utlandet til Norge. Nå er jeg både forventningsfull og håpefull.

Jeg har begynt å legge om kosten. Kutter ut sukker, mel og animalsk fett. Og spiser mye vitaminer og fiskeoljer – så mye jeg kan. Det er alltid noe jeg kan gjøre selv.

For more than two decades I have been in and out of the health system in two different countries to try to get a diagnose and treatment for a condition (maybe more than one) that I have been fighting for many years. And I do believe that all these health workers in different areas have trusted my stories and descriptions. Still they all tend to see things from their own corner of medicine and try to eliminate and exclude (read: pass me on to another doctor). And as my need of being seen as a whole is not met, my frustration and distrust grows.

One example: I have a tendency of being double sighted in the morning, which put me in front of an eye specialist. He found nothing, no surprise. Now it seems many of my symptoms must be seen as pieces in a puzzle. 

After numerous encounters with doctors and specialists, at some point you start to resign. You grow tired of telling the same story over again, and most of your energy is spent trying to hold things together. Then, when your body will no longer do what you tell it, the time for the white flag has come. HELP. ME. NOW. 

Then, out of nowhere, first I meet this very skilled, very nice doctor. And then, a specialist in conditions like mine with a very broad and holistic view of things. So now I’m waiting for a broad and thorough examination, hopefully as soon as August. So happy, so full of expectations. And at the same time anxious and a bit afraid. Something is attacking me, changing me from within. Not as visible today as two days ago when I could hardly walk, but still…

Have started to change what I eat. Less sugar, less flour, less animalic fat – more vitamins and marine oils. Always something you can do yourself. 

Blogglisten hits

May the force be with you!

Når vi deler av oss selv og er åpne, blir vi sterke. Når vi tør å gjøre det. For det er jo litt skummelt. De fineste samtalene jeg har hatt er sammen med mennesker som deler av seg selv. Forteller hvem de er, hvor de kommer fra, og hva de har opplevd. Det blir alltid en utrolig avslappende stemning i slike samtaler. Det blir så enkelt å bare være seg selv tilbake. Man merker at det er noen som ønsker å gi noe «ekte». Da blir det lett å gi et eller annet tilbake som ikke blir for krevende. Det er alltid minst krevende å være seg selv. Det er lett. Sånne samtaler kan gjøre meg utrolig glad.

Online trening med regelmessig oppfølging – Få din gratis måned her!

Siden i går har tusenvis vært her inne og lest det jeg har skrevet om mine utfordringer. Jeg har for første gang valgt å snakke om ting som aldri har vært hemmelig, det er bare nytt at jeg snakker om det på sosiale medier foran så mange. Det er derfor det blir en slags vekker for meg at så mange synes det er interessant å lese om disse sidene ved livet mitt. Det er utrolig fint å oppdage. Jeg har fått mange brev hvor folk både takker meg for at jeg er åpen, og samtidig forteller sin egen historie, som ofte ligner på noe av det jeg har fortalt. Det gjør meg ydmyk og takknemlig. Tusen takk for at dere vil dele av dere selv til meg.

Formen er på mange måter blitt bedre, men har fremdeles en del uavklarte ting som jeg gleder meg til å få kartlagt. Jeg venter på tilbakemelding på når jeg kan få komme inn til sykehuset. I mellomtiden tar jeg det helt med ro. Og da er det blant annet fint å ha denne bloggen å holde på med.

Tilbake til det å være åpen. La oss være det. Ikke om alt – men om noe. Noe som er nært den vi er som mennesker. Stå i din egen kraft. May the force be with you!

When we share of ourselves and are open, we become strong. When we dare to do it. Because it is kind of frightening. The finest conversations I have had, have been with people who share of themselves. Tell me who they are, where they come from and what they have experienced. That always creates a very relaxed conversation, and it becomes so easy to give something real in return and just be yourself. You feel it when someone is «for real», and returning that feeling becomes so easy. Being yourself is always easiest, and that kind of conversation often makes me so happy.

Since yesterday morning thousands have read what I wrote about my own challenges. For the first time I chose to talk about some issues that have never been a secret, I have just never talked about them in social media, visible for so many. That is why it became a wake up call to discover that so many find it interesting to read about these sides of my life. I have received many letters from readers. They thank me for sharing, and they tell their own stories, often similar to my own. Makes me humble and grateful, and I owe you a big thanks, each and every one of you. Thanks for sharing with me.

In many ways my condition has improved the last days, however, still some things to be sorted out. Looking forward to being examined by specialists and awaiting dates for that to happen. Meanwhile I’m relaxing and gathering strength, which makes blogging a fine activity for me.

Back to being open. Let’s try to be. Not about everything, but about some things. Some things close to who you really are. May the force be with you.

Blogglisten hits

Livet er ikke bare glitter og glam – Life is not just glitter and glam

Etter en litt tøff sommer, med en tilstand som har gjort at jeg har følt meg syk, «slapp» mange av de vanskeligste plagene taket her for noen dager siden. Vi kjørte forbi noen hester og stoppet for å hilse på dem. For noen vakre og majestetiske dyr. For en energi.

Få ditt treningsprogram utviklet spesielt for deg og dine behov

Da jeg stod langs veien og hilste på hestene begynte jeg å tenke på at jeg har åpnet meg om ting som er veldig private og som jeg for bare noen år siden ikke ville ha snakket om til andre enn mine nærmeste. Nå har jeg åpnet meg for lesere på bloggen min, og det føles faktisk bare godt. Jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger fra leserne om at det er flere som kjenner seg igjen i det jeg skriver. Nå vurderer jeg å ta dere med i hele prosessen.

For livet er ikke alltid bare solskinn, røde løpere, fine kjoler, glitter og glam. Jeg skal forsøke å være åpen og «tøff», og jeg tenker at jeg skal forsøke å «senke guarden». Det å åpne seg til mennesker kan ofte være vanskeligere enn å åpne seg til dyr. Tilliten til dyr kan ofte være større enn tilliten til mennesker. Dyr er så fordomsfrie,  de ofte tillitsfulle og har alltid gode intensjoner – de gir seg sjeldent ut for å være noe annet enn det de viser utad – og det er så enkelt og lett å slappe av sammen med dem. Hester er bare snille. Snille vesener er lette å like.

After a somewhat tough summer, in a condition that has made me feel sick, some of the most disturbing issues let go a few days ago. What a relief. We drove past some horses and stopped to say hello. So beautiful and majestic animals. What an energy.

Standing on the roadside communicating with the horses I started thinking about being open about very private issues, things that I would only have discussed with my closest relations a few years back. Now I have opened up for you good people who read my blog. And it feels good. I have had so much positive feedback, and messages from people who see themselves in what I write. I have to consider to bring you all along in the process to come.

Life is not always sunshine, red carpets, beautiful dresses, glitter and glam. I will try to gather courage and be open, try to lower my guard. Opening up to people can in many settings be more difficult than connecting with animals. The confidence in animals can often be stronger than the confidence in people. Animals do not judge on fasade, they meet you with openness, confidence and good intentions. They never claim to be something they are not, what you see is what you get. And being with them is so freeing and relaxing. Horses are just kind. And kind creatures are easy to like.
Blogglisten hits

Undring i intuisjonens rike – AK goes back to Sweden June 2017

15.juni tilbyr jeg 4 personlige samtaler. For mer informasjon om disse send mail til Team AK på event@annekristine.no

17 .-18. Juni 2017 Kurs: «AK’s Metode» ble grunnlagt gjennom en skade jeg fikk i nakken etter en ulykke. Jeg ble hardt skadet i nakken og ble liggende til sengs mange timer om dagen i flere år. På det meste opp til 18 timer hver dag. Jeg bestemte meg for å bruke tiden min godt og satte i gang å systematisere hvordan jeg bruker min gave. Jeg har over 20 000 meditasjonstimer bak meg. De første 8 årene. Dette er nå 18 år siden, og jeg har meditert hver dag de siste 10 årene. Grunnlaget for «Anne-Kristines Metode» ble lagt, og jeg laget kurset «Vi er mer enn du kan se» kurs 1 med AK. På kurset lærer jeg vekk metoden, som er grunnlaget for alt arbeidet jeg gjør både som klarsynt, som empat og når jeg kommuniserer med de på den andre siden.

Jeg lærer også vekk noe av hele grunnlaget for mitt tankesett og min filosofi. Kurset er teoretisk rettet, og inneholder også en god del øvelser. Vi skal undre oss sammen med likesinnede i intuisjonensrike på et vakkert slott som har historie tilbake til 1100-tallet.

Kurset koster 3800,- SEK

Men vi kan ikke bare være åndelige vesener i intuisjonens rike, vi må også være mennesker og spise god mat og drikke. Vi spiser lunsj sammen på lørdag og søndag, og vi spiser middag sammen på lørdagskveld. Dette var veldig koselig på kurset i mai. Måltider må kursdeltakerne betale selv.

Kurset holdes i historiske omgivelser med hotell overnatting like ved.

Kursdiplom etter endt kurs.

Nytt på Stockholmskursene er et eksemplar av min bok «Vindu mot en annen verden»

De som har tatt kurs 1. med AK – «AK’s Metode- Vi er mer enn du kan se» kan gå videre og ta kurs 2, med AK – Vi er alle ett».  Kurs 2 blir holdt allerede høsten 2017. Som jeg gleder meg!

Tidligere kursdeltakere som har tatt kurs 1 med AK «AKs Metode- Vi er mer enn du kan se» – vil få dette kurset til 1600 kr (SEK eller NOK avhengig av hvor det holdes) så lenge det er plass.

For mer informasjon og påmelding til kurset send mail til Team AK på event@annekristine.no

Lasse, en av kursdeltakerne på kurset på Wenngarn Slott  i mai 2017- skriver

16. Juni 2017 holder jeg foredrag fra 19.00-22.00 inne på slottet. Her snakker jeg om «De Sjelfulle» – de på den andre siden. Forrige gang jeg holdt dette foredraget på Wenngarn, «Historiene fra den andre siden»  var det flere i publikum som fikk beskjeder med noen av sine kjente og kjære på den andre siden. Det ble en helt spesiell stemning siden det bare var 16 stykker som hadde valgt å ta turen til slottet denne kvelden. Stemningen ble dermed veldig intim, personlig og nær – noe som er helt i tråd med hvordan jeg liker slike kvelder. Fordi gruppen var så liten, gikk vi på en liten kveldstur på slottet- for jeg hadde nemlig fått nøkkelen etter at alle de andre var gått hjem….

Mange av de som var med på kurset lørdag og søndag, valgte også å bli med på foredraget fredagskveld.

Foredraget koster kroner 600,- SEK

For mer informasjon og påmelding send mail til Team AK på event@annekristine.no


Blogglisten hits

Brainstorming

Når jeg trenger å snakke om planer og karrierevalg, diskuterer jeg dem  alltid med min enestående ektemann og venn. Han forstår forskjellige perspektiver. Brainstorming med en så bra mann i så mange år.  Jeg er så heldig som har funnet en så stor kjærlighet.

Whenever I need to discuss plans and career choises,  I always discuss my ideas with my amazing husband and friend. He understands different perspectives. Brainstorming with such a great man for so many years. I am so lucky to have found such a great love.

Livet endrer oss – walking on stage holding the hands of the little girl in me.

Når jeg vokste opp var jeg antakeligvis den mest sjenerte jenta på skolen. Noen dager var det så ille at det var vanskelig å gå gjennom en gruppe med elever. Jeg følte meg som den mest forsiktige og innadvendte jenta i hele Norge. Det var da jeg vokste opp. Jeg var ikke bedre enn noen annen. Heller tvert i mot.

Noen år senere deltok jeg i min første TV produksjon – bare fordi jeg har et fysisk handikap – en varig skade – og begynte å tenke på at dette var min eneste mulighet til å få meg en jobb – en inntekt- komme meg ut av trygde situasjonen. Men jeg ville egentlig ikke at noen skulle se meg som en klarsynt. Jeg var veldig nervøs og følte meg veldig liten. Frykten for å være synlig i den rollen jeg nå var i ferd med å gå inn i, var så stor at knærne mine ristet- noe som fikk hælene mine til å klapre mot gulvet. Da TV serien ble vist på TV var det 5-6 personer som visste om mine evner. Jeg trodde jeg var i ferd med å «dø». Men jeg fikk et grunnlag og startet å arbeide med noe som mitt handikap kunne klare. Rent fysisk, var det realistisk at jeg ville klare det.

I 2015 presenterte jeg pris til Beste Mannlige Skuespiller på scenen i Grieghallen foran et publikum på 1600 personer fra Norges TV bransje. Jeg husker at jeg gikk mot den røde løperen, og tenkte at jeg helst ville forsvinne fra situasjonen. Frykten fra skoledagene kom tilbake og jeg diskuterte med meg selv om det var noen vits i å gjøre dette. Jeg så ikke noe spesielt ved meg selv.  Mens jeg stod der og diskuterte med meg selv, i ferd med å ta runden ut i folke mengden og «forsvinne» – kom min pressekoordinator fra TVNorge – en fantastisk kvinne. Veldig varmt og flott menneske.  Hun sa til meg » Dette er jobben din- dette klarer du.» Og forsiktig geleidet hun meg på den røde løperen. Hun gikk ved siden av meg til jeg var på det røde teppet, og slapp armen min forsiktig da jeg var i gang med å gå. Det føltes ut som hun dultet meg varmt og forsiktig «på».

Foto: Se og Hør, Gullruten Grieghallen 2015

Noe skjedde den kvelden. Jeg mistet noe. En del av meg selv på den løperen ble borte. Da jeg stod i vingen noen timer senere, sammen med min kjære kollega, Lilli Bendriss, hennes gave er utrolig- fra Åndenes makt – programmet som går på TVNorge. Følte jeg ikke nervøsitet slik jeg vanligvis ville gjort. Magen min var ikke i ferd med å vrenge seg. Jeg følte bare glede. For meg var dette vanvittig stort. Jeg var ikke nervøs, selv om jeg noen timer tidligere hadde følt noe annet. Da jeg gikk på scenen holdt jeg en liten jente i hånden som syntes store menneske mengder var det versste hun visste.

I 2016 møtte jeg en annen fantastisk kvinne. Produsenten for den svenske TV serien «En Natt på Slottet » som går på TV4- Sjuan i Sverige. Jeg skulle nå være programleder for en hel TV serie- og samtidig fungere som klarsynt medium. Hvor ble nervøsiteten av?

Livet endrer oss, og bra er det. Gjennom vår egen vekst, og gjennom støtte fra mennesker som vitende og uvitende veileder og hjelper oss. Så det er mange flere. Men endelig fikk det lille barnet ro.  Ikke bedre enn noen andre, tvert i mot – bare ikke nervøs lenger. Ikke til å tro.

When I grew up I was probably the shyest girl at school. Some days I felt it was hard to walk through any crowd. I felt like the shyest and most introvert girl in all of Norway. That was growing up. I was no better than anyone else – on the contrary.

In 2007-2008. I participated in my first TV production – only because I have a handicap after an injury and came into this thinking it could give me a job – an income. But I really didn’t want to be seen as a clearvoiant. I was being nervous and feeling small. The fear of being visible in this role  was so great that my knees were shaking, thus my stiletto heels made  flickering noises on the floor. When the show was aired in 2008, I actually believed that I was about to «die».  I had anxiety attacks and feared walking out of the door, because someone could actually recognise me. Only 5-6 people knew about my clearvoiance before the show was aired. But I got a foundation to start working with something I could handle. And I didn’t «die»

In 2015 I was presenting best male actor on stage in The Norwegian Annual TV  Awards in front of an audience of almost 1600 people rerpresenting the TV industry in Norway.

I remember walking towards the red carpet. And thinking that I would rather disappear – than walk those few yards to the end in front of of all those cameras.  The old fear from my schooldays took it’s place and told me to go somewhere else.   My press coordinator from TVNorge, a fantastic woman- so warm and supportive, walked up to me and  told me «This is your job, you can do it» Gently she took my arm and «pushed» me softly onto the red carpet and the walk of …….. for me torment and pain.  I crossed a line – an emotional line.   I lost something. Something that I had been struggling with for years – The fear of being visible. For anyone to see me as I really am- a clearvoiant, an empath and a medium. The fear of anyone being angry at me for being just that. That old role from school and growing up. The shy personality had taken so much space.  I was so sick and tired of it.  As I stood in the curtains about to go on stage,  I realised I would normally feel sick – having my stomach turning upside down – but surprisingly I felt only joy. As I walked the stage I felt I held the hands of a little girl – the part of me that was terrified of huge crowds. Together with my fantastic colleague,  Lilli Bendriss,  her gift is amazing – from the TV show «The Power of the Spirits «- «Åndenes makt» on TVNorge in Norway – I felt only happiness. Not an inch in me felt nervousness.

In 2016 I met another fantastic woman, The producer of the Swedish TV Show «A Night at the Castle»  – » En Natt på Slottet» TV4- Sjuan.  As I tried out my first job as a hostess for a TV- show she and the rest of this crew supported me in standing firm in a new role.  Life changes us with the support of people who knowingly and unknowingly guides us. And there are many, many more. Thank God for that. Finally the little girl found peace.  Not better than anyone else- on the contrary! Just not nervous any more. Unbelievable.

 

 

 

 

Feedback – Tilbakemeldinger fra kursdeltakere på Kurs 1 med AK – «AK’s Metode – Vi er mer enn du kan se»

Her er noen av tilbakemeldingene jeg fikk etter det siste kurset mitt på historiske Wenngarn Slott utenfor Stockholm Mai  2017, Kurs 1 med AK – «AK’s Metode – Vi er mer enn du kan se». Jeg er for alltid takknemlig – fordi følelsen av å kunne gjøre litt godt i andres liv – har en effekt på mitt – som ringer i vannet. Tusen takk til alle de flotte menneskene jeg møtte på kurset. Jeg er så imponert over hva dere ga av dere selv! Vi vil gjerne ha flere med i vår lille «familie» og har berammet et nytt kurs av samme modell den 16.-18. juni 2017 – også på Wenngarn Slott. For mer info om det kommende kurset send en mail til event@annekristine.no

Here is some feedback from my latest course in historic Wenngarn Castle outside Stockholm, Sweden  in May 2017, «AK’s Method – We are more than you can see» – I am forever greatful – The feeling of doing something good for other people affects mine- like rings in the water. Thank you! New course in Wenngarn Castle 16.-18. th of June, 2017. For more information on the upcoming course please mail to event@annekristine.no

Bo gjerne på Hotel Anstalten, inne på Wenngarn – We recommend you stay at Hotel Anstalten, next to Wenngarn Castle.

This has been published with the written conscent of the participants.