20-20

Det er bare så herlig å være i aktivitet. Og det er ikke mye aktivitet som skal til før det gir overskudd og glede. Personlig har det jo vært vanskelig for meg å «jekke» meg ned fra sykling, nedoverski, fjell-liv, ryggsekkliv, teltliv,  bålliv ved verdens ende, svømming, løping, dansing, isskøyter, rollerblades, ri på hest, padle, dykke – små og større ekspedisjoner. Med å jekke meg ned mener jeg at det tok meg 18 år å omstille hjernen min, til å forstå at jeg kunne være lykkelig uten alle disse aktivitetene – Jeg kunne gjøre ting i mindre skala og fremdeles føle meg lykkelig. Jeg kunne gå på kortere turer. Jeg kunne for eksempel gå på tur uten ryggsekk. Jeg kunne gå på ski, men i flatt terreng og med pulk til utstyret mitt. For det er mestring det dreier seg om. Og jeg vrei hjernen min i årevis med prøv og feil metoden for å finne gangbare løsninger med mitt nye ganske store handikap. Det å leve med et fysisk handikap er ikke så lett, men mottoet mitt er- selv om jeg måtte endre på mye, og ikke følte mestring ut fra mine tidligere variabler for mestring – så ble det likevel bra.   I perioder lå jeg på gulvet og ålte meg fremover på ryggen fordi jeg ikke klarte å reise meg. Når jeg ikke klarte å løfte barna mine da de var babyer, la jeg dem på et teppe og dro teppet forsiktig langs gulvet. Jeg kravlet og krøyp, ikke bare fysisk men også psykisk. Det var vanskelig å tro at det en dag ville gå bedre.  Men det var skrittene jeg tok, som jeg ville skrive om nå.    Jeg øvde meg på å gå like langt frem som tilbake.  Jeg kalte det for eksempel » 2 skritt frem – og 2 skritt tilbake» Så endret jeg det til minutter. Det ble til at jeg sa » 5 minutter frem og 5 minutter tilbake» Noen få skritt i riktig retning førte til slutt frem, selv om det tok tid. Så ble det til at jeg gikk en «20 – 20» eller en «60-60». Og det er ikke mange minuttene i hver retning som skal til før en tilfører mer glede, positivitet og energi. Rett og slett fantastisk.

Få ditt treningsprogram utviklet spesielt for deg og dine behov

Being physical active is one of the greatest things about life, and it only takes a few minutes in each direction to feel the reward of joy, energy and health! It took me years to realize and accept that I had to let so many of my favorite activities go; skiing, biking, horseriding, diving, climbing, trekking. All after a traffic accident and serious injury. And it took even more time to understand that I can still be active and happy – I just had to adjust and adapt to my new physical situation. Today I still try to do something every day. Short and easy, not too demanding. Two steps forward – two steps back again. 5 minutes forward – 5 minutes back again. Depending on how my day is, maybe a 20 – 20 or even a 60 – 60. Has taken me years to get there, however, it has all been worth it and more. It fills my life with positivity, energy and joy. Fantastic.
Blogglisten hits

Den nakne sannheten – The naked truth

Kjøp dine klær online på Miinto!

Bak enhver fasade bor det et menneske. Et menneske med en oppvekst, en ungdomstid og et voksenliv frem til nå. Et menneske med drømmer og følelser. Det som formet hvert enkelt menneske ligger bak de rollene vi spiller ut i våre liv. Behovet for bekreftelse for den vi er dypest sett som mennesker er kanskje et av de sterkeste behovene vi mennesker har. Og bekreftelse ønsker vi å få gjennom de gruppene vi tilhører. Gjennom familie, venner, jobb og øvrige sosiale nettverk i samfunnet. For at vi skal føle oss vel som mennesker er det viktig at de tilbakemeldingene vi får er gode og positive. Og kommer regelmessig.  Når de positive tilbakemeldingene mangler, og vi har mistet tilhørighetsfølelsen i samfunnet føler vi oss ensomme og alene. Følelsen av å være uten verdi kan bli dominerende for mange.  Og sånn er det for alle mennesker: Vi nærer et sterkt behov for å få vite at vi er gode, sterke og positive mennesker. Vi trenger å bli sett bak det øvre laget i oss. Ofte er ikke ting slik de fremstår på sosiale nettsteder og i media og den du tror du ser på butikken – kan være en helt annen – helt privat. I prosessen i å søke innover i oss selv for å finne kjernen, blir også det å se på gruppetilhørighet viktig. Har du de sosiale flokkene du har behov for? Og hvis ikke, hvilke grupper er viktige for deg? Hvilke grupper bekrefter deg positivt og ser deg for den du virkelig er? Hvor og med hvem føles det godt å være? Men, så utrolig godt det er å være sammen med mennesker vi slapper av sammen med. Mennesker som vi føler på et intuitivt plan bare vil oss vel. For en lykke. God helg!

Behind every image lives a person. A human being with an upbringing, a teenage life and an adult life up until now. What shaped that person lies behind the roles we play. The need of positive feedback for what we are on a personal level may be one of the strongest drives we have. The positive feedback is what we long to receive from the groups we belong to. Through family relations, friends, work, and other social networks in society. When there is lack of positive feedback, we loose the feeling of belonging to society.  This is how it is for many of us. We crave to hear and feel that we are good, kind and lovable. We need to be seen behind our image. We need to be seen for whom we truly are. In social media we often display only parts of the truth – the one you think you know, is often someone else. In the process of seeking inwards to the core of ourselves we also see the importance of taking an inventory of the groups we belong to. Do you belong to social groups that are good for you? And if not, what groups are? What people are good for you, and who would you rather be with? We can all agree that it feels  amazing to meet up with people that you feel intuitively are good, kind and want everything good. That creates spirals of great happiness.

 
Blogglisten hits

 

Endring på vei – change is on our way

  • I går skrev jeg om en verden i endring og hvordan det påvirker oss alle, og i dag våkner vi opp til enda et terrorangrep hvor uskyldige mennesker er drept og enda flere skadet. Mine tanker går til alle de som er rammet i gårsdagens angrep. Det er med både sorg og medfølelse jeg tar inn over meg hva som er i ferd med å skje med Europa slik vi en gang kjente det. Inni meg har jeg en sterk fornemmelse av at ting vil bli så alvorlig at det vil ta år å gjenbygge verdier som tillit og åpenhet.  En annen side i meg sier at vi må være gode. Vi må være sterke og snille, medfølende og rause – samtidig må vi passe på oss selv. Vi må finne en ny balanse i oss selv, der vi forkaster det gamle for å klare å håndtere alt nytt som skal komme. For mye av det gamle går i oppløsning. Vi kan ikke fortsette slik vi har gjort frem til nå. Vi klarer det ikke. Gamle strukturer, samarbeid, ideologier, organisasjoner, grupperinger og tankesett må vike for nye og uvante måter å løse ting på. Dette ser vi også i et historisk perspektiv, men det skjer også innad i hvert enkelt menneske og i større og mindre grupper.  Syklusen går sin gang. Syklusen i naturen, og i alle organismer. Dette er ekstremt smertefullt. Vi ønsker ikke gi slipp på det gamle og trygge. Vi må ta vare på hverandre, på våre nærmeste – på oss selv. Ta vare på de gode følelsene. Dyrke det som føles godt, og ta avstand til alt som ikke føles godt. La oss tenke på kjærlighet. La oss bruke ti minutter i dag, på å tenke på hvordan vi selv kan bli bedre mennesker. La oss tenke på det. Det blir min måte å reagere på og min bønn.

Yesterday I wrote about a world changing and how it affects us all, and today we wake up to yet another terror attack where innocent people were killed and even more injured and hurt. My thoughts are with all  those affected by yesterday’s attack. It is with grief and compassion I take in what is about to happen to Europe we once knew. Inside I have a strong feeling that things will develop in a direction we cannot even imagine right now –  it will take us years to rebuild values as trust and openness. An other side of me says that we have to be good. We have to be strong and kind, compassionate and generous   – at the same time we have to take care of our selves. We have to find a balance inside, where we get rid of old habits and customs, in order to deal with everything new that is about to come. Because a lot of the old is about to vaporize. We can’t keep on going the same way any longer. We just can’t.  Old structures, cooperation, ideologies, groups, organisations and ways of thinking have to yield for new and unusual ways to solve problems. We can look back and see this in a historic point of view, but this change is also happening inside every individual, and in smaller and larger groups.  The cyclic course is ongoing. The cyclic change of nature and all organisms. This change is extremely painful, as we resist changing what we always have known as safe.

We have to take care of eachother and ourselves. We have to take care of the people we love.  Dwell on all good emotions – take care of everything that feels good. Let us dwell on love. Let us spend ten minutes today thinking about how we can become better people. Let us think about that. That is my reaction and my prayer.

 
Blogglisten hits

The shift of contiousness – Bevissthetsendringen

In a world full of doubt it is important to take good care of one self. The collective energy is felt by all humans, but especially those who are sensitive and are gifted as empaths and highly sensitive.  We feel the emotions from other individuals out there. From other gropus of people. It is a hard time for all people these days. All individuals feel it and we have to start to adjust to the change the world is going into with full speed. We can no do things the same way we always have, we have to get rid of old emotional patterns and ancient ways because they no longer serve us in the new world. This process can be quite painfull as we get rid of emotions and patterns that once were near and dear, and we have to- because the world is changing weather we like it or not. We do have to take care of our selves even when times are difficult.

I  en verden full av tvil er det viktig å ta vare på seg selv. Den kollektive energien merkes av alle sensitive og alle som har evne til å ta inn emosjoner fra omgivelsene sine. Tiden vi lever i er vanskelig. På et individuelt plan skal vi rydde opp i gamle følelser- vi skal kvitte oss med forstivnede forestillinger om hvordan vi tror vi må leve for at ting skal fungere. Vi må se på oss selv fra en annen kant- og se at vi kan fungere like fint uten alt vi tror vi må holde fast på for å ha det bra. Denne prosessen kan oppleves smertefull- og vi vil helst ikke gå inn i den, men for å få det bra, må vi gi slipp på emosjoner som en gang var oss nære, men som ikke lenger gagner oss.  Dette må vi gjøre for å få det bedre.

Verden er i rask endring. Vi må også endre oss. Samtidig mens vi gir slipp og går inn i en prosess der vi vet at ting ikke blir som før- må vi ta vare på oss selv.

 
Blogglisten hits

Livet til en empat – Life of an empath

En av de vanskelige sidene ved å ha denne «gaven» – er å være en empat. En empat er en person som føler emosjoner fra andre mennesker, fra sine omgivelser og som bearbeider dem som hun/han føler egne emosjoner.  Altså emosjoner fra andre føles eksakt på samme måte som egne. Det betyr at glede er glede, kjærlighet er kjærlighet, forelskelse er forelskelse, harmoni er harmoni, trygghet er trygghet og fred er fred. Det var noen av de gode følelsene. Så har vi frykt som føles som frykt, sorg som føles som sorg og alle smertefulle emosjoner som finnes der ute i verden. Det er tungt å bære for mange som har denne «gaven» – og mange av oss synes det er vanskelig å bære baksiden av medaljen. For mange jeg har snakket med er det vanskelig å skille sine egne emosjoner fra andres. For, helt ærlig, vi kan ikke skylde på våre omgivelser hver gang vi føler noe negativt. Det vil være lite innsiktsfullt og lite troverdig. Lite ydmykt.  Men en empat som konstant arbeider med å være i kontakt med seg selv, sin egen historie og bakgrunn- og som kjenner seg selv på godt og vondt vil være i stand til å skille sitt eget fra hva han/hun tar inn fra omgivelsene. Det å være en empat kan sammenliknes med å være et fint innstilt instrument som føler temperaturen i andres følelser. Mange empater isolerer seg og trekker seg unna andre mennesker. Mange har et instinkt på at det å gjøre andre «vondt» også vil være ubehagelig for dem selv- så de vil heller at andre skal føle fred, enn å gjøre noe som kan provosere frem andre emosjoner. Mange klarer ikke presset, og trekker seg helt vekk fra emosjonelle «kilder» som over tid blir for vanskelige å bære.  Dette har jeg skrevet mye om i boken min «Vindu mot en annen verden» (Cappelen Damm, 2014)

Being an empath is the hardest side of having this «gift». An empath is a person who can feel the emotions that other people do not reveal to their surroundings. These emotions are felt inside the empath like his/her own feelings. The exact same way.  This means that joy feels like joy –  love feels like love, infatuation feels like infatuation, harmony feels like harmony, safety feels like safety, and peace feels like peace. So far so good, because these are all good feelings. But there are so many other feelings. And the world is in turmoil and thus the pain in humanity is felt inside all human beings.  An empath will also recognise and feel the emotions of fear, sorrow, grief, bitterness, anger, dislike, jealousy  and so on. The «gift» is no longer felt as a gift, but a heavy burden that many empaths feel is hard to bear. Many I have spoken to feel it is hard to separate what they take in as emotional information about other people, and which emotions that are their own. Emotions they must take responsibility for on their own. Honestly, we can’t blame all negative emotions on our surroundings. That would be a total lack of insight and credibility. Lack of humility. However, an empath that constantly works on being in loving contact with own background and story will be able to separate her/his own emotions from emotional information they take in from their surroundings. Being an empath can be compared to being a fine tuned instrument that takes the temperature on  the emotions of other living creatures   – humans and animals. Because of the hard side of bearing this «gift», many empaths withdraw from the rest of society, and other people see them as different in some way. Many empaths would rather make others feel content, than to make others feel worse – they have an instinct that harming others energetically, also harms themselves. When they are tired out, they simply withdraw from the source of the emotions and take no action. I have written so much about this in my book that was published in Norway in 2014, by the publishing house Cappelen Damm – only in Norwegian. «Vindu mot en annen verden » – Title in English translated would be» Window into an other world».
Blogglisten hits

Noen steder er nærmere himmelen enn andre- Some places are closer to heaven than other

Nylig hadde jeg noen fantastiske dager oppe på Hardangervidda, et av Norges høyeste viddeområder. Freden og roen, og den fantastiske følelsen av å gå i timevis i det overveldende landskapet, kan egentlig ikke beskrives med ord. Men det er påfyll av energi på det aller beste, og en uimotståelig følelse av å være nært alt som virkelig betyr noe.

Å være aktiv er for meg en del av det å være spirituell. Det er en del av det å se på kroppen som et tempel som må pleies. Om du går på korte, daglige turer – eller lengre ekspedisjoner – bare det å være aktiv skaper indre fred. For følsomme mennesker med sterk intuisjon, kan det ofte være problematisk å «stenge av» strømmen av informasjon. Fysisk aktivitet er en god måte å «jorde» seg selv på, og du får samtidig tid og rom til å være bare deg selv.

Just recently I had an amazing couple of days at one of Norways higheste plains, «Hardanger Vidda» – The peace, the quiet, and the personal fullfillment of walking for hours in that large landscape can never be described fully with words. My fuel, my energy boost at the least, and at the most a feeling of being closer to all that really matters. Being active is part of being a spiritual being. It is part of taking responsibility for the temple your body is.  Whether you do short daily walks, or go on longer expeditions – being active creates inner peace. For people being highly intuitive and having problems «shutting off» their intuition from serving them unwanted pieces of information – being active is only one of many ways to ground your self – and giving yourself the opportunity to – be you.

 

Våren, tid for å rydde litt i følelser – Spring is here, time to clear up your emotions

Våren er her, en tid hvor mange av oss bruker dagene til å rydde ut søppel og skrot fra hagene, skapene og lagerrommene våre. Følelsen av å kvitte oss med ting vi ikke lenger trenger, er både befriende og tilfredsstillende. Vi gjør oss klare til å plante nye frø i jorda, nye planter i potter og blomsterbed.

Men kanskje er det også en annen side med dette? Det er også viktig å stoppe et øyeblikk og legge fra oss følelsesmessig bagasje. Å gjøre opp en følelsesmessig status ved å se oss selv i speilet, se på hvem vi er, hvem vi har blitt og hvor vi kan forbedre oss selv, kan være ganske tøft for mange. Like fullt burde vi gå til verket og begynne å jobbe med oss selv. Våren symboliserer ny vekst, for mens vinterkulda har etterlatt jorda glatt og naken, kan vi nå gi oss selv en ny start og gjøre nødvendige endringer for å tilpasse oss det som skal komme.

Prosessen med å rydde bort gammelt skrot, er ikke bare en fysisk prosess, det er også en følelsesmessig reise hvor vi lærer oss selv bedre å kjenne. Og når vi lærer mer om oss selv og finner fred med hva vi ønsker å legge bak oss, kan vi også la det fare mykt og kjærlighetsfullt. Og mens det langsomt forsvinner ut av bevisstheten vår, glemmer vi faktisk hva som lå der og starter på nytt igjen. Akkurat som årstidene – en konstant forandring – livets hjul – følelsene våre – oss selv. Og vi MÅ tilpasse oss fordi verden rundt oss endrer seg stadig fortere. Og hvis forandringen omkring oss gjør vondt, må vi tilpasse oss det nye følelsesmessige terrenget og møte fremtiden og forandringene i bevissthet med kjærlighet og omtanke for oss selv og for våre felles venner og naboer som også er på reise gjennom årstidene.
Online trening med regelmessig oppfølging – Få din gratis måned her!


Spring is here and it is surely a time where many of us spend our days clearing out clutter from our gardens, cupboards and storage rooms. The feeling of getting rid of the stuff we no longer need is so freeing and satisfying. We are getting ready to plant new seeds in the soil, new plants in pots and flowerbeds.

But maybe there is another side to this? It is also important to take a moment and leave emotional baggage behind. Taking inventory of our emotional selves, by looking at who we are, who we have become and where we can improve ourselves can be very stressful for many, but nevertheless, we should get to it and start working on ourselves. Spring symbolizes new growth, because as the winter cold has left the soil bare and naked – we can now start over and make the changes as we adapt to what is about to come.

The process of clearing out old clutter, is not only a physical process, but an emotional journey- learning to know ourselves better. Learning more about who we are and finding peace with what we want to get rid of, and letting it go smoothly and lovingly. And as it slowly disappears from our contiousness, we actually forget about what was there before and start all over again. Just like the seasons- forever changing – the cycle of life – our emotions – us. And we HAVE to adapt, because the world is now changing so fast around us. And if the change we experience around us hurts, we have to change in order to adapt to the new territory. Let us all see the change of contiousness with love and compassion for ourselves and for the journey our fellow friends and neighbours are on.
Blogglisten hits
66B94BB8-1177-48FA-99AD79181AD35E8F-B5801FBA-A798-45CB-BC7B14E1D11A3F39