Lyset og mørket – The dark side of the moon

Alle mennesker har gode og dårlige opplevelser. Vi møter alle mørke sider på vår ferd dom mennesker. En mørk natt for sjelen eller the dark side of the moon henviser i denne bloggen til disse erfaringene. Disse  skal gjøre oss godt rustet til å takle livet. Vi lærer visstnok av våre feil. Vi skal visst bli smartere.

Men hva med opplevelser som er utenfor vår kontroll – som likevel rammer oss, eller noen i våre omgivelser og som skader oss enten fysisk eller bare psykisk – eller begge. Krig, sult, naturkatastrofer, terrorangrep, alvorlig sykdom, død eller skade, fysisk og psykisk vold og trusler i nære relasjoner, blind vold, andre fysiske overgrep, og seksuelle overgrep og ulykker.

Likt for alle disse, er at de truer vår eksistens. Situasjonen er så skremmende at vi opplever at vi kjemper for våre liv. Etterpå blir livet liksom aldri som før. Jeg stiller meg selv noen spørsmål:  Blir vi noen gang kvitt sorgen over at det i det hele tatt skjedde, med oss selv eller noen vi er glad i?  Hva om det ikke hadde skjedd? Hadde vi da levd uvitende og lykkelige, og vært noen andre enn de vi er i dag? Og da jeg begynte å se om jeg kunne finne meningen bak alle ting, var jeg høyst usikker på om den faktisk fantes.

Interiør – dine beste bilder på veggen

På et rent menneskelig plan er de fleste traumer meningsløse. Uforståelige. Hvorfor? Og- hvordan leve videre med dette? Spør vi om og om igjen. Fordi vi ikke forstår. Men da jeg begynte å se enda lenger, forbi alle disse uendelige spørsmålene jeg aldri fikk svar på, da så jeg noe annet. Jeg begynte å skille mellom den erfaringen vi har som mennesker, og den erfaringen vi har som sjeler og spirituelle vesener. Skillet er stort. Som mennesker forstår vi ikke, men klarer vi å ta et blikk til siden og se på sjelen som en annen del av oss selv som også har en «vilje». Hvis vi tror at vi skulle erfare noe som sjeler her på jorden. Hvis det er sånn da. Som sjeler med en menneskelig erfaring forstår vi kanskje?

Jeg klarer kanskje å favne tanken om at meningen bak alle ting, er at vi skal akseptere at vi opplever traumer som mennesker på jorden. Vi skal erfare begge deler; både godhet og ondskap, frykt og kjærlighet, varme og kulde, natt og dag, årstidene og syklusene  for å vite hva vi skal velge. Hva vi vil. Og da velger i hvert fall jeg mer kjærlighet, fred, harmoni og toleranse. Altså mer lys. Vår oppgave er kanskje å bruke tiden vår og ansvaret vi har til å aldri glemme at lyset, det å se det og bruke lyset, de gode og trygge kreftene, er et valg vi må ta. Vi har sett mørket i oss selv etter det som skjedde. Vi har sett ondskap og mørke i andre. Vårt ansvar er å ta avstand til all ondskap og mørke i oss selv som ikke gagner oss og våre omgivelser – og velge lysets vei i oss selv. Søke til lyse og gode mennesker. Favne de mørke sidene i oss selv som er preget av sorg, frykt og lidelse over minner som innhenter oss.

Det er absolutt ikke alltid det er så lett å være menneske. Noen ganger er det hardt. Likevel er det gjennom de vanskelige opplevelsene at vi graver dypere i oss selv og ser inn i steder av oss selv vi ikke tidligere har kikket. Noen av de mest spirituelle menneskene jeg har møtt, er også de som nettopp har gjennomgått store og livstruende traumer. De som tror på en høyere bevissthet og som tror vi er mer enn bare mennesker. Som ber til en høyere makt utenfor eller inni seg selv, uten å føle at det betyr at de har en religiøs tilknytning. Som virkelig må tro på noe annet, noe guddommelig for å orke å bære på sine opplevelser. DET gir i alle fall en slags mening. Likevel er det ikke alle som får det helt bra igjen. Mange blir aldri kvitt de vonde minnene – men mange fremstår likevel som strålende mennesker utad. Mange viser tydelig at de har tatt valget om å være bærere av lyset. De har forstått at ansvaret i det å leve videre ligger i å forsøke å utføre gode handlinger. Når man har opplevd vonde ting er det mange av disse som føler et stort ansvar ved å ta avstand fra mørket. Og det er et valg msn tar om igjen, og om igjen – for lys og mørke veksler om plass i livets syklus. Ansvaret ligger i det å forsøke å tilføre noe godt til andre. Å gjøre så godt man kan. Kanskje fordi vi forstår ansvaret vi har ved å gjøre det beste av livene våre?

Jeg var våken under en nakkeoperasjon der anestesien ikke virket. Samtidig ble det boret 10 hull i hodeskallen og ryggraden min og skrudd på plass 10 skruer. Mye mer om det står i boken min. Jeg har blitt utsatt for et seksuelt overgrep, jeg har opplevd trusler og vold fra andre mennesker, vært i en ulykke som skadet meg og ga meg store fysiske begrensninger. Det er klart at jeg enkelte dager ikke er like bra.  Lysets vei betyr ikke at vi ikke skal sørge, og akseptere at det er enkelte ting vi kanskje alltid bærer med oss. Sånn som frykt for at en ny katastrofe skal innhente oss. Men lysets vei betyr kanskje å ta imot oss selv med omsorg og kjærlighet – gi det samme til andre – og holde oss langt unna ondskap. Ondskap og mennesker som gir oss frysninger – har ingenting på lysets vei å gjøre. Ikke min i hvert fall.

This blog post is about experiencing bad things, meeting the dark side of the moon. Why does this happen and how do we overcome physical and emotional challenges? Is there a deeper spiritual meaning behind everything? Will try to post a more extensive translation later.

Blogglisten hits