Jumping Jack Flash

Det har snudd! Tilstanden min går i bølger. En «down periode» kan plutselig  bli avløst av bedring – og det har nå skjedd igjen! Og det er fantastisk – kroppen min fungerer – selv om noen symptomer «henger igjen» – men de kan ingen se.  På sykehuset vil de nok jobbe ut fra elimineringsmetoden, og de første jeg skal sjekkes for er attakvis  MS, Bechtrevs, Borrelia, og  Crohns Sykdom. Uansett har jeg hatt dette med meg et par tre tiår – og vært inn og ut av helsevesenet – den underliggende beskjeden fra helsevesenet har vært at dette må være psykisk betinget.  Jeg skal nå undersøkes fra topp til tå fordi   «down periodene» svekker meg såpass som de gjør. (Mer tekst under bildene)

For ti dager siden virket ikke beina mine som de skulle.  Og nå fungerer jeg tilsynelatende normalt igjen! Rimelig fortvilet har jeg tidligere sagt fra meg alle viktige forpliktelser fremover og satt igjen med de jeg har overfor jentene mine, mannen min, meg selv og jobben min. Alle andre rundt meg fikk beskjed om at jeg ikke kunne delta på noen arrangementer, fester, bryllup, dåp eller andre hyggelige anledninger hvor folk møtes. I forrige uke ble jeg invitert på badeland, men var ikke i stand til å dra. Det har vært tunge avgjørelser fordi ingen liker å skuffe andre mennesker. Men når kroppen ikke lenger styres av viljen, må jeg ta hensyn til meg selv og mine aller, aller nærmeste.

Nå er jeg plutselig blitt bedre. I går gikk jeg en lang tur og kjente på takknemligheten over … at jeg kunne gå normalt igjen. Ting jeg kanskje ellers tar for gitt. Takknemlighet over latter og kjærlighet sammen med de tre som betyr aller mest for meg. Tenker mye på det.

Nå forsøker jeg å «bruke» dette «pauserommet» til å trene forsiktig, tøyer en hel del fordi kroppen fremdeles er veldig stiv, men det ser ikke ut til å hjelpe så mye, og forsøker å legge merke til andre endringer som skjer med meg.  Leser forskningsartikler og leser om kosthold og forsøker å gjøre alt jeg selv kan.

Dagens motto og oppgave: Nyt øyeblikket.  Klem fra meg.