20-20

Det er bare så herlig å være i aktivitet. Og det er ikke mye aktivitet som skal til før det gir overskudd og glede. Personlig har det jo vært vanskelig for meg å «jekke» meg ned fra sykling, nedoverski, fjell-liv, ryggsekkliv, teltliv,  bålliv ved verdens ende, svømming, løping, dansing, isskøyter, rollerblades, ri på hest, padle, dykke – små og større ekspedisjoner. Med å jekke meg ned mener jeg at det tok meg 18 år å omstille hjernen min, til å forstå at jeg kunne være lykkelig uten alle disse aktivitetene – Jeg kunne gjøre ting i mindre skala og fremdeles føle meg lykkelig. Jeg kunne gå på kortere turer. Jeg kunne for eksempel gå på tur uten ryggsekk. Jeg kunne gå på ski, men i flatt terreng og med pulk til utstyret mitt. For det er mestring det dreier seg om. Og jeg vrei hjernen min i årevis med prøv og feil metoden for å finne gangbare løsninger med mitt nye ganske store handikap. Det å leve med et fysisk handikap er ikke så lett, men mottoet mitt er- selv om jeg måtte endre på mye, og ikke følte mestring ut fra mine tidligere variabler for mestring – så ble det likevel bra.   I perioder lå jeg på gulvet og ålte meg fremover på ryggen fordi jeg ikke klarte å reise meg. Når jeg ikke klarte å løfte barna mine da de var babyer, la jeg dem på et teppe og dro teppet forsiktig langs gulvet. Jeg kravlet og krøyp, ikke bare fysisk men også psykisk. Det var vanskelig å tro at det en dag ville gå bedre.  Men det var skrittene jeg tok, som jeg ville skrive om nå.    Jeg øvde meg på å gå like langt frem som tilbake.  Jeg kalte det for eksempel » 2 skritt frem – og 2 skritt tilbake» Så endret jeg det til minutter. Det ble til at jeg sa » 5 minutter frem og 5 minutter tilbake» Noen få skritt i riktig retning førte til slutt frem, selv om det tok tid. Så ble det til at jeg gikk en «20 – 20» eller en «60-60». Og det er ikke mange minuttene i hver retning som skal til før en tilfører mer glede, positivitet og energi. Rett og slett fantastisk.

Få ditt treningsprogram utviklet spesielt for deg og dine behov

Being physical active is one of the greatest things about life, and it only takes a few minutes in each direction to feel the reward of joy, energy and health! It took me years to realize and accept that I had to let so many of my favorite activities go; skiing, biking, horseriding, diving, climbing, trekking. All after a traffic accident and serious injury. And it took even more time to understand that I can still be active and happy – I just had to adjust and adapt to my new physical situation. Today I still try to do something every day. Short and easy, not too demanding. Two steps forward – two steps back again. 5 minutes forward – 5 minutes back again. Depending on how my day is, maybe a 20 – 20 or even a 60 – 60. Has taken me years to get there, however, it has all been worth it and more. It fills my life with positivity, energy and joy. Fantastic.
Blogglisten hits