Endring på vei – change is on our way

  • I går skrev jeg om en verden i endring og hvordan det påvirker oss alle, og i dag våkner vi opp til enda et terrorangrep hvor uskyldige mennesker er drept og enda flere skadet. Mine tanker går til alle de som er rammet i gårsdagens angrep. Det er med både sorg og medfølelse jeg tar inn over meg hva som er i ferd med å skje med Europa slik vi en gang kjente det. Inni meg har jeg en sterk fornemmelse av at ting vil bli så alvorlig at det vil ta år å gjenbygge verdier som tillit og åpenhet.  En annen side i meg sier at vi må være gode. Vi må være sterke og snille, medfølende og rause – samtidig må vi passe på oss selv. Vi må finne en ny balanse i oss selv, der vi forkaster det gamle for å klare å håndtere alt nytt som skal komme. For mye av det gamle går i oppløsning. Vi kan ikke fortsette slik vi har gjort frem til nå. Vi klarer det ikke. Gamle strukturer, samarbeid, ideologier, organisasjoner, grupperinger og tankesett må vike for nye og uvante måter å løse ting på. Dette ser vi også i et historisk perspektiv, men det skjer også innad i hvert enkelt menneske og i større og mindre grupper.  Syklusen går sin gang. Syklusen i naturen, og i alle organismer. Dette er ekstremt smertefullt. Vi ønsker ikke gi slipp på det gamle og trygge. Vi må ta vare på hverandre, på våre nærmeste – på oss selv. Ta vare på de gode følelsene. Dyrke det som føles godt, og ta avstand til alt som ikke føles godt. La oss tenke på kjærlighet. La oss bruke ti minutter i dag, på å tenke på hvordan vi selv kan bli bedre mennesker. La oss tenke på det. Det blir min måte å reagere på og min bønn.

Yesterday I wrote about a world changing and how it affects us all, and today we wake up to yet another terror attack where innocent people were killed and even more injured and hurt. My thoughts are with all  those affected by yesterday’s attack. It is with grief and compassion I take in what is about to happen to Europe we once knew. Inside I have a strong feeling that things will develop in a direction we cannot even imagine right now –  it will take us years to rebuild values as trust and openness. An other side of me says that we have to be good. We have to be strong and kind, compassionate and generous   – at the same time we have to take care of our selves. We have to find a balance inside, where we get rid of old habits and customs, in order to deal with everything new that is about to come. Because a lot of the old is about to vaporize. We can’t keep on going the same way any longer. We just can’t.  Old structures, cooperation, ideologies, groups, organisations and ways of thinking have to yield for new and unusual ways to solve problems. We can look back and see this in a historic point of view, but this change is also happening inside every individual, and in smaller and larger groups.  The cyclic course is ongoing. The cyclic change of nature and all organisms. This change is extremely painful, as we resist changing what we always have known as safe.

We have to take care of eachother and ourselves. We have to take care of the people we love.  Dwell on all good emotions – take care of everything that feels good. Let us dwell on love. Let us spend ten minutes today thinking about how we can become better people. Let us think about that. That is my reaction and my prayer.

 
Blogglisten hits